"Fire kollegaer med brukererfaring fra psykisk helse-feltet! Engasjement og refleksjon hånd i hånd! Greie, ryddige og høykompetente folk på alle kanter!" skriver Volden i sin første blogg på Napha.no.

Han har kalt den "Tasjlåt? NAPHA? Nei, panzer!" og beskriver sin egen sinnstilstand som "nesten euforisk" første dag på jobb.

"Så får det være at hverdagen nok kommer i NAPHA også. Men foreløpig er jeg stinn av inntrykk, full av arbeidslyst og breddfull av meddelelsestrang og ideer," skriver Volden.

Befrielse

Han betegner det som en befrielse å komme til et sted som NAPHA, og begrunner det med at man føler seg ønsket av alle.

Samtidig er han opptatt av at NAPHA er et sted hvor "det lokalbaserte psykisk helsearbeidet er hovedfokus og hvor brukerperspektivet er tatt helt ut".

Samarbeid

- Vi er veldig glade for å ha fått Odd Volden med på NAPHA-laget, sier NAPHA-leder Trond Hatling.

Volden er ansatt i en 20 prosent stilling, begynner formelt fra 1. januar, og vil blant annet bidra med stoff til kunnskapsbasen Psykiskhelsearbeid.no.

- Odd har en erfaring og kunnskap som vi kommer til å få veldig god nytte av i NAPHA. Han er en spennende tenker og har ei god penn. Vi gleder oss til det videre samarbeidet, sier Hatling.

Innspill

Allerede i sin første blogg har Volden noen viktige innspill til NAPHA.

Han spør om hva vi egentlig mener med "voksne i kommunene" og peker på at ikke alle voksne som bor i en kommune er mottaker av kommunale tjenester rettet mot psykisk helse og psykisk lidelse.

"Det er viktig at vi minner oss på dette med jevne mellomrom, ellers kan vi fort få slagside i retning av at det er ”kommunale brukere” NAPHA egentlig beskjeftiger seg med, og ikke Flettfrid Andresen, Tore Strømøy, spillerne på Rosenborgs A-lag og alle andre innbyggere," skriver Volden.

Kunder

I sin første NAPHA-blogg kommer han også inn på andre tema, som den dårlige kundeinformasjonen på offentlige nettsider:

"For mennesker i krise er elendige kunder. Vi tar det vi får; hva skal vi ellers gjøre?" spør Odd Volden og fortsetter: 

"Personlige kriser og psykisk lidelse er fortsatt noe vi tror ikke angår oss eller noe som bare andre får; derfor trenger vi heller ikke vite noe om det. Derfor vet vi heller ikke hva vi skal etterspørre når vi likevel står der: Var det ikke noe med piller? Eller er det prating som hjelper best når jeg har det slik som jeg har det? Hva vet jeg egentlig?"