FLYTTEBYRÅ: – Mange pårørende blir en kombinasjon av hospits og flyttebyrå når rusavhengige med psykiske lidelser kastes ut fra boligen sin, sier Audhild Hjellup Lønne. Foto: Privat.

– Er ressurssterke pårørende en nyttig samarbeidspartner eller en avlaster for et system med kapasitetsproblemer? spør Audhild Hjellup Lønne (48).

Hun er pårørende og sosiolog, og har tidligere jobbet i Psykiatrien i Vestfold.

Hennes erfaringer har resultert i sju bøker om rus, psykiatri, depresjon og vold.

Rollene

Hjellup Lønne har erfart at voksne pårørende tar på seg svært mange roller:

• Rådgiver

• Overvåker

• Kontrollør

• Formynder

• Støttekontakt

• Hjemmehjelp (inklusiv søppeltømmer)

• Boligformidler

• Pensjonatvert(inne)

• Kriseberedskap

• Økonomisjef

• Sosialarbeider

• Tutor (en som skriver under på tvangsinnleggelsespapirer)

• Koordinator

• Vaktmester/ansvarlig for forefallende arbeid

Kastes ut

I dag er det satsing på økt poliklinisk behandling. Det betyr færre senger og mindre døgnbehandling.

Desentralisert poliklinisk tilbud forutsetter at pasienten har et bosted. Mange rusavhengige med psykiske lidelser og samtidig rusavhengighet har ikke det.

– I Norge er det tusenvis av utkastelser fra boliger hvert år. Rusavhengige med psykiske lidelser er en betydelig del av dem. Mange pårørende opplever seg derfor som en blanding av hospits og flyttebyrå, sier Hjellup Lønne.

Tilleggsdiagnose

En del rusavhengige med tilleggsdiagnoser skrives ut av hjelpeapparatet når de utvikler symptomer på sine lidelser og begynner å ruse seg.

Dette forverrer den psykiske lidelsen vesentlig.

- Hvem skal da håndtere dette, når de som kaller seg spesialister ikke orker mer? spør Hjellup Lønne og legger til:

– Er dette desentraliseringens pris? Og er det de pårørende som betaler prisen?