Til våren skal metoden, som har fått navnet PRISM, prøves ut på pasienter.

- Dagens metoder er ikke gode nok på å skille ut hvilke symptomer som kan være direkte effekt av rusmiddelbruk, sier Eline Borger Rognli.

Hun er psykolog tilknyttet Senter for rus og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus.

USA-metode

Hun tror PRISM (Psychiatric Research Interview for Substance and Mental Disorders) kan være svaret. Det er en metode utviklet av Deborah Hasin og hennes kolleger ved Columbia University i New York.

Rognli får støtte av psykologspesialist Amund Aakerholt ved Kompetansesenter rus - region øst:

– PRISM er et utredningsverktøy som kan løfte oss faglig sett, mener Aakerholt.

La inn ADHD

PRISM  ble oversatt til norsk av psykiater Valborg Helseth i 2006. Men da den godkjente oversettelsen skulle endres fra papirversjon til computerutgave, ble det gjort om på mange spørsmål.

Psykolog Eline Borger Rognli har siden jobbet med den reviderte utgaven. I tillegg har det kommet til to nye kapitler om ADHD og spillavhengighet. Dette gjør at hele intervjuet må gjennomgås og delvis oversettes på nytt.

I løpet av våren 2011 håper Rognli at PRISM kan prøves ut hos klinikere for å luke vekk feil. Høsten 2011 er planen å kunne invitere til kurs som skal gi innføring i PRISM computerversjon (CV) og sertifisering for å bruke intervjuet.

Sparer tid

Representanter fra Columbiagruppen, Senter for Rus- og avhengighetsbehandling og Senter for rus- og avhengighetsforskning vil arrangere sertifiseringskurs.

PRISM CV er tidsbesparende, mener utviklerne. Programvaren vil, basert på responser som tastes inn, generere neste spørsmål. På den måten slipper man tidkrevende anvisninger hvor man må bla i intervjuheftet som «Hvis ja på spørsmål 15 og nei på spørsmål 17 a eller b, gå til spørsmål 22”.

PRISM kartlegger pasientens bruk av rusmidler. Ikke bare i dag, men mange år tilbake. PRISM tar også for seg pasientens psykiatriske behandlingshistorie.

22 lidelser

Intervjuet benyttes på pasienter som i tillegg til å ha psykiske lidelser også bruker rusmidler.

Intervjuet er semistrukturert. Det vil si at det følger en mal, men med rom for pasientens kommentarer.

Metoden kartlegger livstids psykiatrisk behandlingshistorie. Den kartlegger 22 symptomlidelser og to personlighetsforstyrrelser. Videre er det en rusmiddelkartlegging i starten av intervjuet.

Prinsipper

Diagnostikken bygger på tre prinsipper:

• Forventet effekt av rus og abstinens

• Lidelser som er utløst av rus

• Primær psykisk lidelse

Skal luke vekk

Ikke alle psykiske lidelser kan være utløst av rusmidler. Stemningslidelser, psykotiske lidelser, panikklidelse og generalisert angstlidelse kan utløses av rusmidler, i motsetning til en del spesifikke fobier som sjelden utløses av rus.

PRISM gir en grundigere instruksjon i hva som kan kobles. For eksempel listes det i  depresjonsdelen opp hvilke rusmidler som kan gi depressive symptomer:

"- Da du hadde det som verst, hadde du da problemer med å sove?"

Dette knyttes opp mot en oversikt over rusmidler. Hvis søvnproblemer starter i en periode med nye rusvaner, så kan det være en effekt av rusmidler og kodes da ut fra dette.

Poenget er å få luket vekk symptomer som skyldes rus.

Cannabis

PRISM tar vanligvis rundt to-tre timer å gjennomføre, med mulighet for å stykke opp undersøkelsen. Psykologer og leger/psykiatere vil være best kvalifisert til å bruke PRISM fordi de har diagnostisk kunnskap, ifølge Rognli.

– Men ikke mange leger og psykologer kan både rus og psykiatri?

– De som jobber innenfor dobbeltdiagnose kan begge deler. Men PRISM er også egnet for en psykolog som er god på psykiatri, men ikke har dybdekunnskap om rusmidler. Her vil PRISM hjelpe klinikeren med å stille relevante spørsmål om dette. For eksempel avdekke om depresjonen er en rein psykisk lidelse eller om det kan knyttes til bruk av cannabis, sier Eline Borger Rognli.

Hun har fått penger fra Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri til oversettelse av PRISM til norsk og til opplæring i bruk av metodikken.