Folkehelseinstituttets rapport "Forekomst av psykiske plager hos eldre i Norge (2011)" konkluderer med at vi har mangelfull kunnskap om forekomsten av psykiske plager og lidelser hos eldre i Norge over 65 år.
Få studier og heller ingen datakilder per i dag, kan brukes til beregning av forekomsten av psykiske plager og lidelser hos eldre i Norge.
Nordiske vitenskapelige publikasjoner om forekomst av psykiske plager og lidelser blant eldre, viser stor spredning i omfanget avhengig av hvilke utvalg som har blitt undersøkt, hvilke data som har blitt samlet inn og hvordan datainnsamlingen har foregått. Yngre eldre i 60 - 70 års alderen som bor hjemme har antagelig relativt lav forekomst av psykiske plager og lidelser sammenlignet med den øvrige voksne befolkningen. Imidlertidfinner studier blant eldre som bor på ulike former for institusjoner høy forekomst av psykiske plager og lidelser.
På befolkningsnivå tyder undersøkelser på at om lag 4 - 8 % av eldre over 65 år kaqn lide av alvorlig depresjon, mens om lag 25 - 35 % kan ha depressive plager. Forekomsten for alvorlige angstlidelser og symptomer på angst ser ut til å være om lag de samme som for depresjon.
Psykoser og demens forekommer blant om lag 0,5 - 1,0 % av de yngste av eldre (65 - 70 år). Forekomsten av demens blant de aller eldste er høy og helt oppe i 80 % i enkelte sykehjemsstudier. Forekomsten av lidelser som kan ha psykotiske ledsagersymptomer øker også med økende alder, slik at psykotiske symptomer blant de aller eldste antakelig er mer vanlig enn blant de yngste av de eldste.
Nordisk forskning tyder altså på at forekomsten av psykiske plager og lidelser blant de yngste av de eldste (65 - 70 år) er relativt lav sammenlignet med både yngre og eldre aldersgrupper. Blant de aller eldste er særlig forekomsten av ulike former for symptompress høyere (angst- og depresjonsplager og symptomer på psykose) og i enkelte grupper svært høy.
Data på psykisk helse blant de eldre i de etablerte helseundersøkelser er i dag ikke gode nok til å kunne si noe om omfang av psykiske plager og lidelser. Andre fremgangsmåter enn postale undersøkelser er antakelig nødvendig for å kunne nå denne gruppen. Det trengs mer forskning og kunnskap om utfordringer ved måling av psykiske helse blant eldre. Det er også nødvendig med mer forskningsbasert kunnskap om eldreomsorg og om årsaker til psykiske plager og lidelser blant eldre (kilde: Folkehelseinstituttet 2011).
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?