Han beveger seg inn i utrygt farvann, når han skriver om partipolitikk i blogginnlegget "Fløyelsrevolusjon?" på Napha.no.

"Selv om det i mange sammenhenger er like mye politikk som psykologi på psykisk helsefeltet, havner man fort i et uføre hvis man knytter seg for sterkt opp til politiske ideologier og partier," skriver den kjente brukeraktivisten.

Han tror kanskje det er best å holde seg til å ”drive politikk innenfra” - eller brukermedvirkning, som det også kalles - så får heller de store kanonene besvare de store spørsmålene.

Styrke

"Men at vi må organisere oss, det gir jeg meg aldri på," skriver Volden.

"Brukerperspektivets styrke er avhengig av brukerorganisasjonenenes og de endringssvillige fagfolkenes styrke".

Han framhever det som et av de mest spennende fenomenene på feltet, at fag og erfaring likestilles, også i organisasjonslivet.

Og han nevner som eksempel den relativt nystartede Norsk forening for psykisk helsearbeid.

Politikk

I det nye blogginnlegget tar Volden likevel sjansen på å forlate den trygge organisasjonshavna.

Han kaster seg ut i politikkens farefulle hav, og han tar distansen på tre etapper:

1) Ved å kommentere Høyres ønske om fritt behandlingsvalg:

"Jeg tenker umiddelbart på noen sykehusavdelinger jeg kjenner litt til: Hvor lenge vil de overleve hvis pasientene får velge fritt?"

2) Ved å forsvare dagens uføretrygd:

"Jeg fikk mye støtte blant de tilstedeværende stortingspolitikerne for forslaget om å gjøre hvilende pensjonsrett til en permanent ordning. Men det betyr jo ikke at det ender slik. Vi får se. Regjeringens forslag kan ventes hvert øyeblikk. Uansett hva som skjer, så er det knapt høyrekreftene som skal ha ros i denne saken".

3) Ved å trekke inn fløyelsrevolusjonen i Tsjekkoslovakia og opptøyene i Egypt:

"Disse bildene, forvridde dimensjoner til tross, kan brukes som eksempler på både muligheter og farer ved å ønske og gjøre omfattende forandringer på kort tid. Det kan gå bra, det kan gå dårlig".

På anbud

Volden mener fritt behandlingsvalg på psykisk helsefeltet kan virke besnærende og forlokkende, og at vi antakelig ikke kommer utenom en eller annen form for konkurranse på feltet.

"Det ser ikke ut til at de gamle asylkulturene og de store profesjonene klarer å omstille seg og samhandle med andre på anstendig vis uten at de får kniven på strupen," skriver han, men legger til:  

"Samtidig vil anbud og ”pengene følger brukeren”, sammen med Høyres og FrPs varslede oppgjør med fagbevegelsen, kunne gjøre at hvis det om noen år kommer alvorlige angrep på den norske velferdsstaten, slik vi har sett det i andre land, så kan vi alt i alt komme ut med tap på en investering i noe som i første omgang så forlokkende ut".