OPPGAVEFORFATTER: Inger Bruland. Foto: Privat.

Det viser en masteroppgave i organisasjon og ledelse som Inger Oline Bruland har gjennomført.

Hun har brukt Kurs i mestring av depresjon (KiD-kurs) som utgangspunkt for å studere kompetanseutvikling i kommunenes psykiske helsearbeid.

Selv er hun for tiden avdelingsleder ved psykiatriavdelingen i Eid kommune.

Rivende utvikling

Bruland viser at det har vært en rivende utvikling i det psykiske helsearbeidet de siste 30 årene:

Fra å behandle psykisk syke i sentrale institusjoner til å gi desentraliserte tjenester i brukernes egne hjem. Brukermedvirkning gjennom en individuell plan skal i dag være selvsagt for alle som ønsker det.

Lærings- og mestringskurs, som KiD-kursene, er et av de nye verktøyene kommunene er oppfordret til å bruke.

Kompetanseutvikling

Kursene skal gjøre det lettere for brukerne å mestre egen sykdom og eget liv. De er kostnadseffektive, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen - og de gir kommunene mulighet til å drive kompetanseutvikling.

"Kompetanseutvikling og nye verktøy skal dermed gå hånd i hånd," understreker Bruland.

I masteroppgaven har hun prøvd å finne ut hvilke vilkår som virker inn på tjenesteledernes tiltrettelegging av denne kompetanseutviklingen.

Potensial

Studien viser at det er et potensial i tjenestene som ikke er utnyttet, når det gjelder å legge til rette for forebyggende tiltak og læring.

"Tjenesteledere og KiD-ledere ser ut til å være mest opptatt av å bruke videreutdanning og kurs som grunnlag for kompetanseutvikling," skriver Bruland og føyer til:

"Men det er de daglige situasjonene, sammen med kolleger og brukere, som de opplever gir læring".

Stor frihet

Sju ledere i alderen 40-61 år er intervjuet i studien: Fire med fra to til ni års erfaring som tjenesteledere, og tre med fem til 14 års erfaring som KiD-ledere.

Det kommer fram at tjenestelederne leder gjennom sine ansatte, som får mye frihet under ansvar.

"Med flere ansvarsområder og stort kontrollspenn, er dette måten tjenestelederne mener de best kan sikre at det blir produsert gode tjenester til brukerne," skriver Bruland.

Begrep

Hun har funnet at det er lite snakk om hva man legger i begrep som kompetanseutvikling og sekundær- og tertiærforebygging.

Og hun mener dette ser ut til å være avgjørende for hvilke utviklingsprosesser tjenestelederne ser at de kan legge til rette for.

"Det kan se ut til at hvis tjenestelederne skal greie å holde ved like kontakten med sine ansatte, så må de ha overkommelige områder og kontrollspenn for å kunne holde i gang kompetanseutviklingsprosesser," konkluderer Bruland.

Hun tror at tjenestelederne må være på stadig leting etter å utfordre egen og andres forståelse av hva kompetanseutvikling er, og hvilke forhold som påvirker dette. 

Entreprenører

Studien viser at KiD-lederne liker å være entreprenører og få mulighet til å utvikle ting i jobben sin.

Men de etterlyser dialog med ledere og kolleger om prioriterte målområder og retning. 

Bruland mener dette tyder på at tjenesteledere må legge til rette for prosesser som kan gi felles forståelse for hvilken plass kompetanseutvikling skal ha.

"Sett i fra et tjenestelder- og KiD-leder-perspektiv kan dette bli grunnlaget i en lærende organisasjon," konkluderer Inger Bruland.