14 organisasjoner skal samarbeide om den nye retningslinjen for arbeidet med rus og psykiske lidelser som blir innført i august 2011.
De skal gi råd til Helsedirektoratet om hva som øker sjansen for at denne tas i bruk og ikke bare havner i skrivebordsskuffen.
Gruppa består av ti brukerorganisasjoner og fire profesjonsorganisasjoner.:
Mental Helse, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Foreningen for human narkotikapolitikk, Landsforeningen for pårørende i psykiatrien, Alarm, LAR-Nett, Norge PROlar, Marborg, Voksne for barn, Barn av rusmisbrukere, Psykologforeningen, Fellesorganisasjonen, Sykepleierforbundet og Legeforeningen
Både ansatte og pasienter bruker de nye anbefalte retningslinjene for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med samtidige rusavhengighet og psykiske lidelser (ROP).
Thomas Kulbrandstad, rådgiver ved Regionalt kompetansesenter for rus og psykiatri (RKDD), og Morten Brodal i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), har gjort et dykk i internasjonale studier for å finne ut hva som fungerer best av implementeringsmetoder.
- Studiene viser at jo mer pasienten kan om sine rettigheter og behandlingsmetoder, jo mer skjerper helsepersonellet og sosialarbeiderne seg. Det øker sjansen for at de nye retningslinjer blir tatt i bruk, forteller de.
Brodahl og Kulbrandstad har fått penger av Helsedirektoratet til blant annet å opprette en prioritering- og innspillgruppe.
Hensikten er å gi brukerne en hånd på rattet i arbeidet med å tilrettelegge for implementeringen av ROP-retningslinjen.
Brodahl har nå tiltrådt i stilling som rådgiver hos Fylkesmannen i Hedmark, men Morten Kuldbrandstad fører prosjektet videre.
Planen er at gruppa skal møtes tre ganger i året, i første omgang ut 2012.
– Disse organisasjonene kan være som hund og katt, men de har også mye felles. Snakker de sammen så kan vi få til mye bra, sier Brodal.
De 14 organisasjonene skal holdes løpende orientert om implementeringsarbeidet. De skal også gi forslag på tiltak og prioritere hvilke konkrete anbefalinger man skal sette trykk bak for at skal nå ut til brukere, pasienter og pårørende.
Dette skal også gjøre at tiltakene forankres i brukerorganisasjonene slik at anbefalinger i retningslinjene eventuelt får gode støttespillere her.
Målet er også at retningslinjene som skal rettes mot brukerne skal få tilpasset språk og ny innpakning for eksempel i form av plakater med de viktigste anbefalingene.
De skal også gjøres synlige der målgruppene er – som i venterom. Andre kanaler er informasjonsskjermer og brosjyrer.
Det er også aktuelt å lage korte filmsnutter der brukerorganisasjoner, eventuelt også profesjonsorganisasjonene, kan sette fingeren på hva de mener er viktigst i retningslinjen.
– Et viktig tema er hvordan brukere og pårørende vil bli møtt av ansatte i fagfeltet, og hva slags holdninger som preger møtene i dag.
-Vi ønsker også at det lages en nasjonal kampanje som retter seg inn mot holdninger og som viser hvordan rus og psykisk lidelse ofte har en tett sammenheng, sier Kulbrandstad.