Ny film forklarer enkelt skiftet mange ønsker innen psykisk helse, bort fra fokus på diagnose, medisinsk modell og tradisjonell behandling.
To år har gått siden jeg ble forespurt om å være med i en prosjektgruppe i KS som skulle starte et læringsnettverk for kommuner. Målet var å sikre god samhandling for barn og unge med psykiske vansker og rusmiddelproblemer.
Jeg må innrømme jeg var litt skeptisk helt i starten, fordi jeg trodde dette var av typen arbeid som produserer rapporter som legges i en skuff og som ingen egentlig får nytte av. Men jeg kunne ikke ha tatt mer feil.
Arbeidet i KS har vært preget av innovasjon, nytenkning og nye måter å jobbe med forbedring og utvikling på. Prosjektleder Gerd Andreassen har pushet og støttet oss i herlig tospann med Olav Elvemo (nå fagleder for psykisk helse og rus i KS), og informasjonsmedarbeider Nina Frydenlund har inspirert med sine vakre foto.
Med i gruppa fra Kunnskapssenteret har tjenestedesigner Siri Eggesvik tegnet oss gjennom møter og workshops, og Geir Nordheim lært oss å måle det som faktisk er viktig, og ikke alt annet. Det har vært en fantastisk reise å få lov til å være en del av denne gjengen, nettopp fordi arbeidet har vært preget av et tankesett som handler om nyskapning. Noe det psykiske helsefeltet så sårt trenger.
Mange kommuner har deltatt, og i forrige uke hadde vi siste og fjerde samling i nettverket, en samling som ble holdt sammen med ”voksennettverket” (Gode pasientforløp for brukere med psykiske problemer og/eller rusproblemer). 300 mennesker var samlet på Lillestrøm for å la seg ytterligere inspirere og samle tråder fra arbeidet som var gjort de siste to årene.
Et hovedtema gjennom arbeidet har vært å gå fra ”Hva er i veien med deg?” til ”Hva er viktig for deg?”. På den siste samlingen kom det frem et tydelig ønske om en retningsendring bort fra fokus på diagnoser, medisinsk modell og behandling i tradisjonell forstand, både fra brukere, fagfolk og kommuneledere. Men samtidig en undring over hvorfor dette er så vanskelig å få til.
Jeg tror mye handler om å tørre å prøve noe nytt. Det kan være skummelt, spesielt hvis ingen har gjort det før eller det bryter med den tradisjonelle måten å jobbe på. I Stangehjelpa har vi gjort det så lenge nå, så det føles mer naturlig å jobbe på denne måten enn ikke å gjøre det. En av grunnene til at vi har våget å prøve nye ting, er at vi hele tiden snakker med dem vi skal yte tjenester til om de tror det vi gjør er en god idé. Den tilbakemeldingen vi får da er uvurderlig!
Som avslutning på arbeidet i læringsnettverket lagde vi en film som på en enkel og lettfattelig måte kan beskrive retningsendringen som så mange ønsker. God fornøyelse!
Har du forslag til noe Birgit Valla bør skrive om i Fremtidsbloggen sin, så send henne en e-post: birgit.valla@gmail.com
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
