Det mener faglig rådgiver i NAPHA, Tove Carstensen. Carstensen har jobbet i Psykiatrisk ambulant rehabiliteringsteam (PART) i Trondheim.

-Være i forkant

-Min erfaring fra ambulant team er at man i mange tilfeller kan unngå bruk av tvang ved å være i forkant. Ved nært samarbeid med brukeren i eget hjem oppnår man vanligvis en god relasjon, sier Carstensen.

Kriseplan viktig

Hun mener det er viktig å ha en godt fungerende ansvarsgruppe rundt brukeren, og at man har en detaljert kriseplan.

-Når man møtes jevnlig, både brukeren, behandleren og ansvarsgruppa, kan man tidlig oppdage behov for ytterligere støtte. I kriseplanen hadde vi notert ned hvilke signaler vi skulle se etter hos den enkelte, for å oppdage forverring av psykisk helsetilstand tidlig, forteller Carstensen.

Kjenne signalene

Signalene kunne være at personer ikke deltok på faste aktiviteter, eller at de hadde sovet lite.

-Det kan være ulike ting som trigger forverret tilstand hos den enkelte. Det viktige er at alle som jobber rundt vedkommende er kjent med dette, og kan oppdage signalene før det er gått så langt at tvang blir nødvendig, sier Carstensen.

Ikke sykehusets forlengede arm

Hun er opptatt av at de som jobber tett på brukerne ute i kommunene ikke må bli brukt som sykehusenes forlengede arm for bruk av tvang.

- I teamet der jeg jobbet ønsket vi ikke å være en transporttjeneste som skulle frakte pasientene til sin ukentlige eller månedlige tvangsmedisinering. Det gikk på bekostning av relasjonen. Hvis vi ble en representant for sykehuset og utøvelse av makt, ble vi ikke jevnbyrdige. Noen ganger fikk vi denne rollen, og i en del tilfeller gjorde det at brukerne trakk seg unna, sier Carstensen.

-Noen ganger riktig

Selv om målet er minst mulig bruk av tvang, mener hun at det er nødvendig med en tvangsparagraf som kan brukes i visse tilfeller.

-Når personer virker truende på omgivelsene, og utgjør en fare for seg selv eller andre, mener jeg det er riktig å kunne bruke tvang. Frivillighet må praktiseres så langt som mulig, men for enkelte er ikke det nok, understreker hun.

Trygt for noen

Carstensen har også erfart at en del brukere opplever det trygt å bli innlagt på tvangsparagraf.

-De slipper å bevege seg inn i ambivalente tanker om hvorvidt de faktisk ønsker å være innlagt, bestemmelsen er allerede tatt. Det utløser også en del goder, som gratis medisiner og gratis transport, hvis tvangen videreføres etter utskrivelse. Reinnleggelse er også lettere og mindre byråkratisk når man er på tvangsparagraf, påpeker Carstensen.

Relaterte artikler:

• -Lovendring er ikke nok

• Spurte om tvang

• -Vi er utålmodige

• Samarbeid mot tvang