OPPTATT AV BEGREPER: NAPHA-blogger Odd Volden.

I sitt nye innlegg "Galskap i Norge", påpeker NAPHA-blogger Odd Volden at det er allment akseptert å strø om seg med nedsettende ord knyttet til psykiske problemer.

Fritt fram

-Voksne mennesker som vil bli tatt alvorlig bruker ikke lenger ord som neger, svarting, kjerring, flatbanker, bakstapper og krøpling. Vi har nulltoleranse for slikt. Men når det kommer til det vi til vanlig betegner som psykiske problemer, psykiske lidelser eller psykiske funksjonsnedsettelser, er situasjonen en annen, skriver Volden.

Brukes ukritisk

Volden mener det er problematisk når nedsettende betegnelser som galninger, sinnsyke mennesker og psykopater brukes uanstrengt og i enhver sammenheng.

-Det er selvfølgelig forståelig at man bruker både sterke og utdaterte formuleringer når man er i følelsesmessig ubalanse, slik tilfellet har vært for de fleste av oss etter at terroren rammet Norge. Verre er det når skjellsordene og de andre ordene vi bruker for å sette ord på det vi ikke forstår er vanskelige å skjelne fra ordene vi ellers bruker både til hverdags og fest, skriver han.

-Språklig sammenbrudd

Når en selvmorders legitimering av selvmordet betegnes som et "sinnsykt resonnement", når en fotballtrener etterlyser "kollektiv galskap", eller når det sies om terrorsiktede Breivik at han neppe er "gal i psykiatrisk forstand", så mener Volden at det er snakk om et språklig sammenbrudd.

- Det er ikke tid og sted for den store analysen, men vi kan forhåpentligvis være enige om at betegnelsen ”kollektiv galskap” brukt om både fotball og terrorisme representerer et språklig sammenbrudd, mener Volden.

Nyanser og variasjon

Volden etterlyser flere og mer nyanserte ord.

-Å karakterisere en selvmorders legitimering av handlingen som ”sinnsyk”, er vel ikke spesielt pietetsfullt. Å kalle noen for ”totalitær voldspsykopat” føles kanskje befriende der og da, men bidrar minimalt til å forklare og forstå noe som helst, skriver Volden.

-Paradoksalt

Han mener det har stor betydning å være bevisst på hvilke ord man bruker.

-På samme måte som de gode ordene og setningene bygger tillit og samfunn, virker utydelighet og manglende presisjon nedbrytende. Derfor er det paradoksalt at vi samtidig som vi nå ønsker å slå ned på nedbrytende nettdebatter om politiske og kulturelle forhold, lar det være fritt fram for uvettige spekulasjoner og uvettig språkbruk når det kommer til menneskers varierende evner og funksjonsnivå relatert til kommunikasjon, innlevelse og oppførsel, påpeker Volden.