-Vi må stille oss spørsmålet om hvilken kunnskap vi skal formidle og hvilken kompetanse vi skal øke, sa Trond Hatling, leder for NAPHA i et lynforedrag i dag.
Foredraget med tittelen Fra forskning til kompetanse - en egen sportsgren var et av mange i NTNU Samfunnsforsknings Forskerjam tirsdag 23. august.
NTNU Samfunnsforskning stod bak arrangementet, og Helse var hovedtema. Representanter for kompetansemiljøene CIRIS, Barnevernets utviklingssenter , Mangfold og inkludering, NAPHA, NTNU Senter for entreprenørskap (NEC) , Oppvekst og utviling, Senter for Skole- og Idrettsforskning, Studio Apertura spilte på sine vidt forskjellige strenger i en verbal jamsession som varte i 2 og en halv time. Forskerjam er kunnskap i komprimert form.
-Slik får vi mulighet til å nærme oss et tema fra en rekke ulike perspektiver, sier Aina Bente Ingebrigtsen, direktør for NTNU Samfunnsforskning.
NAPHAs formål er å øke kompetansen i det kommunale tilbudet til mennesker med psykiske lidelser.
En enkel og gal modell vil føre til at vi kommer til kort, sa Trond Hatling og kastet seg ut i jammen som siste solist.
-Idéen om at kunnskap fører til kompetanse og at kompetanse deretter fører til bedre praksis – i den rekkefølgen - blir både for enkel og den stemmer ikke, sa han.
Det eksisterer mange myter om læring. Sportsutøvelsen det er å strekke seg mot fyldigere kompetanse er i sannhet sammensatt. Se for deg formen av en trippel helix:
-Kunnskap må knyttes til hendelser og erfaring, kreativ dialog spiller inn og en kollektiv praksis må følge opp, oppsummerte Hatling.
Rytmisk samspill og fleksibilitet er relevant! En type kunnskap må fungere i et mangfold av kontekster:
-Vi har et antall av 430 kommuner, bemerket Hatling.
Trond Hatling fra NAPHA trakk også frem sju tegn som kan definere kompetanse i psykisk helsearbeid.