Jobb i ordinært arbeidsliv som del av rehabilitering gir gode resultater for psykisk syke i England.
Under konferansen Arbeid i et behandlingsperspektiv - psykisk helse og rus, arrangert av Helsedirektoratet og NAV, holdt Rachel Perkins et forrykende foredrag om arbeid for mennesker med psykiske lidelser
-Arbeidsløsheten blant mennesker med psykiske lidelser er opp mot 85 prosent i England. Samtidig er det et faktum at svært mange ønsker seg jobb, sier Perkins.
Perkins utfordrer den tradisjonelle tanken om at man først må behandle og deretter hjelpe folk ut i jobb.
-Jo lenger en står utenfor arbeidslivet, jo høyere blir terskelen for å komme seg tilbake. Dette er noe de fleste kan kjenne seg igjen i, påpeker hun.
LES OGSÅ: Best tilpasning i ekte jobb
Det handler om at noen støtter opp om troen på at vedkommende KAN.
Helsepersonell gjør en stor feil når de møter et ønske om å jobbe med skepsis eller råder noen til å vente til de føler seg klare, mener Perkins.
-Unge mennesker har fortalt meg at de enten er blitt frarådet fra å ta arbeid fordi det ville være stressende, eller opplevd at arbeid aldri har vært nevnt, sier Perkins.
På konferansen i Oslo i dag er ledere, beslutningstakere og en rekke representanter fra kommunene, helsevesenet og NAV. Målet er å øke forståelsen for arbeid som en viktig del av behandling og rehabilitering for mennesker med psykiske lidelser.
Se hele programmet.
-Arbeidsgivere må involveres, helsetjenestene og arbeidstitakene (NAV) må samarbeide, sier Perkins.
Mange høyt kvalifiserte mennesker med bipolare lidelser eller personlighetsforstyrrelser er kommet i arbeid. Det viser studier som Perkins referer til.
-60% av dem med alvorlige psykiske lidelser vil kunne lykkes med å få og beholde en jobb, sier hun.
-For meg er IPS ikke en modell, men sju prinsipper som vil hjelpe folk i arbeid, sier Perkins.
Det handler blant annet om å handle raskt, være på utkikk etter ordinære arbeidsplasser fra første stund, finne jobber som klienten ønsker å gjøre og å gi støtte over tid - både til arbeidsgiver og arbeidstaker.
LES mer om IPS og de sju prinsippene på Center for Mental Healths nettside.
LES mer om IPS på Psykiskhelserabeid.no:
I Norge ligger vi kun i startgropen når det gjelder denne måten å tenke på. Det nasjonale forskningsprosjektet Jobbmestrende oppfølging og NAVs ordning Arbeid med bistand har riktignok noen elementer av IPS i seg. Likevel er arbeid som en del av behandlingen langt fra utbredt hos oss enda.
For de som aldri har vært ute i jobb, handler det om å skaffe seg den første referansen.
-For oss ble løsningen et intensivt arbeidserfaringsprogram for denne gruppen. Over 10 uker får deltakerne generell arbeidserfaring. For mange ble dette det første skrittet videre, sier Perkins.
Men, prinsippet om å henvende seg til det ordinære arbeidsmarkedet først, holdes høyest.
Faglig rådgiver i NAPHA, Tone Opdahl Mo, synes ideen om å bruke deltakelse i vanlig arbeidsliv som del av rehabliteringen helt fra starten er spennende.
-Det å bygge opp folk gjennom å hjelpe dem ut i jobb raskt er en spennende tanke. I Norge og mange andre land er man vant til å tenke at man må beskytte pasienter mot stress og bygge dem opp først, sier Opdahl Mo.
Hun tror det er mulig å gjennomføre også i Norge, men at holdninger først må endres.
-Mange må tenke annerledes, både helsepersonell, arbeidsgivere og de som skal ut i jobb. Vi må ha tro på at det nytter. I denne modellen skal både arbeidsgiver og arbeidstaker få støtte, noe som kan bidra til at flere arbeidsgivere tør å ansette, sier Tone Opdahl Mo.
Hun liker også det at brukerens ønsker settes i sentrum, og at fokus ligger på muligheter fremfor beskyttelse mot å ikke lykkes.
-Man spør brukeren hva vedkommende kan, og hva som er viktig for hans eller hennes liv, og tar utgangspunkt i det, påpeker hun.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
