-Vi har aldri greid å påvise at metodevalg gjør en forskjell for terapiresultatet. Terapeuten har større betydning, noen er simpelthen supergode, skriver kommunepsykolog Birgit Valla i et nytt blogginnlegg på Psykologforeningens nettside.
I blogginnlegget "Superterapeuter" trekker Valla frem terapeuter hun kjenner som hun mener er spesielt dyktige til å hjelpe mennesker med psykiske vansker.
-Når du spør en superterapeut om hvordan han arbeider med for eksempel angstlidelser, ser han spørrende på deg. Han vil så spørre om du har et spesielt eksempel i tankene, og ber deg komme med utfyllende informasjon om kontekst og omstendigheter. Superterapeuter er opptatte av det unike ved hver klient heller enn det generelle, skriver Valla.
Hun viser til at satsingen på å utvikle stadig nye terapimetoder ikke har gitt de store resultatene.
-Siden 60-tallet har antallet terapimetoder vokst fra 60 til 400, og vi kan velge mellom 145 manualiserte behandlingsformer. Til tross for denne enorme innsatsen har man aldri greid å påvise at valg av metode utgjør en forskjell når det kommer til resultater i terapi, skriver hun.
I stedet har forskere nå fattet interesse for hva som gjør at enkelte terapeuter oppnår så gode resultater. Blant disse forskerne er Scott Miller og hans kolleger i USA, som har begynt å intervjue terapeutene som oppnår de beste resultatene, for å se hva andre kan lære av dem.
-Det viser seg at de beste terapeutene kan flere måter å skape relasjoner til forskjellige klienter på, enn de gjennomsnittlige eller under gjennomsnittlige, skriver Valla.
De mest suksessrike terapeutene benytter seg ifølge Valla av nyansert og sterkt kontekstualisert kunnskap heller enn generelle regler og kognitive strategier og teorier. En av terapeutene i Norge hun trekker fram som dyktig til dette, er Anne-Kristin Imenes. Imenes jobber mye med barn og unge.
-Både Harry Potter og personer fra Twilight-serien er representert i hennes terapier, som en viktig del av barnas referanserammer, forteller Valla.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
