I et foredrag under Fagdagen i Nordjord i dag kom Linda Os, spesialkonsulent rus ved Nordfjord psykiatrisenter med råd som kan gjøre det lettere å fange opp rusmiddelbruk som kan gjøre situasjonen verre for pasientene.

-Vit hvorfor du spør, ikke spør i hytt og pine. Ikke kartlegg bare for å kartlegge, informasjonen skal brukes til noe. Spør om alkohol også, ikke bare andre rusmidler, sier Os.

Linda Os er klinisk sosionom med mastergrad i psykososialt arbeid – selvmord, rus, vold og traumer fra med.fak, UiO. Tidligere på dagen ble forskning på rusmidler og rusmiddelbruk presentert av Dr. Jørgen Bramnes.

Bruker sjelden russpesifikke verktøy

-Psykisk helsevern er blitt kritisert for ikke å kartlegge pasientenes rusmiddelbruk, men behandlerne er mer oppmerksomme på sammenhengen mellom rus og psykiske lidelser enn man forventet, forteller Linda Os.  

Hun syntes det var viktig å undersøke hva som blir gjennomført i praksis, og har gjennomført en kvalitativ analyse av behandlernes strategier. Kartlegger de og hvordan?  

Ingen forskjell på yrkesgrupper

I forbindelse med masteroppgaven sin har hun fått innsyn i 96 journaler fra to psykiatriske poliklinikker ved DPS. AUDIT og DUDIT ble ikke brukt i journalene Os har gått gjennom, men i  en fjerdedel av journalene identifiserte behandlerne rusmiddelbruk som var klinisk relevant. Dette er mange, sier hun.

-Kartleggingen er akkurat like god eller dårlig uansett yrkesgruppe som har gjennomført den. Det er ingen forskjell på leger, sosionomer, sykepleiere eller psykologer.

Ikke systematisk

Behandlerne bruker mange strategier for å kartlegge.

-Det viser seg at de fleste er mer forsiktige enn systematiske i måten de tar opp temaet på, sier Os.

-Vi kartlegger ved innkomst

Hege Nord, psykiatrisk sykepleier og Svanhild Myklebust, miljøarbeider, begge ansatt ved Nordfjord Psykiatrisenter er to av rundt 80 som deltar på Fagdagen.

-Vi kartlegger stort sett ved innkomst til senteret. Likevel er det godt å få understreket at rusmiddelkartlegging ikke bare er lurt, men noe vi må gjøre. Bli minnet om ulike fremgangsmåter, sier Hege Nord.  

-Tabubelagt tema

De to kjenner seg igjen i at temaet rus kan være vanskelig.

-Det er så følsomt å spørre om rusmiddelbruk. Det ligger noe der, det er ikke lett for noen å innrømme et rusproblem. Hvis vi spør, får vi følelsen av å påføre pasienten noe, en belastning, sier Nord.  

Relasjonen til pasienten spiller også inn.

-De skal føle seg trygge hos oss, det tar tid å bygge tillit og vi vil ikke bryte den alliansen, sier Myklebust.

-Kan skade

De ser det som svært viktig å fange opp rusmiddelbruk.

-God hjelp avhenger av at hele mennesket blir sett. Med rett hjelp, kan mange få bedre livskvalitet, sier Svanhild Myklebust.

-Mer sårbare for rusmidler

Det er viktig å avklare pasientens tilstand slik at han eller hun får riktig behandling. Dette understreker også Os.

-Personer med psykiske lidelser er generelt sett mer sårbare for rusmidlenes effekter. De tåler rusmidlene i mindre grad, og har økt risiko for å utvikle en ruslidelse, sier hun. 

Bruk av rusmidler kan utløse, tildekke, forsterke og forlenge psykiatriske symptomer og redusere nytten av behandling, sier Os blant annet i sin oppsummering.