-Å sikre at barna får en god voksenkarriere er et stort ansvarsområde for barnevernet. Når barnevernet og andre tjenester klarer å hjelpe og inntre i foreldrerollen i barnas liv, lykkes barna i større grad og klarer overgangen til voksenlivet raskere. Rapporten tyder på at flere får en positiv voksenkarriere nå enn for bare noen år siden. Dette viser at vi er på rett vei. Vi skal ha høye ambisjoner på barnas vegne, til barnas beste,  sier direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), til direktoratets nettside.

-Går ikke an å slå seg til ro

Den ferske NOVA-undersøkelsen omfatter så mange som nesten 170 000 personer i alderen 0–43 år som fikk tiltak under barnevernet i perioden 1990–2010.

Selv om utviklingen går i riktig retning er det mye å gå på.

-Fortsatt er det flere som ikke klarer overgangen til voksenlivet godt enn de som klarer det, så her går det ikke an å slå seg til ro, sier faglig rådgiver i NAPHA, Kristin Trane.

-Har potensiale

En av utfordringene for barn som har vært i kontakt med barnevernet er at en liten andel fullfører videregående eller høyere utdanning.

-At knapt en av fire gjennomfører videregående skole er en samfunnsutfordring vi arbeider med å løse. Vi vet at mange har et større potensiale enn det resultatene deres tilsier, sier Trommald.

Fosterhjem

Studien viser at barn og unge som har bodd i fosterhjem klarer seg bedre på skolen, og at en høyere andel oppnår en positiv voksenkarriere.

-En fosterfamilie har større mulighet for å kompensere for svikt i foreldrefunksjonen. Fosterhjem er ikke for alle, men mange barn og unge lykkes dersom de bor i et stabilt hjem med voksne rundt seg hvor foreldrefunksjonen kan videreføres. Vi jobber med å styrke opplæring og veiledning av fosterforeldre slik at de står bedre rustet til å gi barna stabilitet og trygghet for igjen å sikre et godt voksenliv, sier Trommald.

Samkjørte tjenester

Bedre samarbeid mellom de ulike involverte aktørene er en sentral anbefaling i rapporten.

-Det viktigste man kan gjøre er nok å styrke samordning og samarbeid mellom de ulike tjenestene som er i kontakt med barn og unge enten daglig eller på regelmessig basis, og de tjenestene som kan yte mer spesialisert og kvalifisert støtte og hjelp til familier med barn og unge i en risikosone samt, ikke minst, å tilby målrettet innsats overfor disse barna og unge, sier forskningssjef på NOVA og medforfatter av rapporten, Bjørn Hvinden.

Behov for kompetanse

Kristin Trane i NAPHA understreker viktigheten av at barnevernet og øvrige tjenester i kommunene, inkludert psykisk helsetjeneste, samarbeider godt. 

-Det er behov for kompetanseheving, både når det gjelder forskningsbaserte metoder og god praksis. Det ligger også et betydelig potensial i at tjenestene utnytter hverandres kompetanse i større grad, mener hun.

Bosted avgjørende

Hun merker seg også at undersøkelsen viser at de unge som bodde i store kommuner klarte seg bedre enn de som kom fra mindre kommuner.

-I rapporten trekker de frem at dette sannsynligvis har sammenheng med at det er flere muligheter og flere tilrettelagte tilbud i de store kommunene. Dette er noe en også kjenner igjen fra andre områder, men det er likevel bekymringsfullt at det skal spille en rolle hvor de barna som har hatt det vanskeligst bor, mener Trane.