Publisert: 08. februar 2017.   Endret: 12. mars 2019
Tre psykologer i byfeltet - illustrasjonsfoto til artikkelen Mange innsatsområder for psykologer i kommunene

HVA JOBBER PSYKOLOGER I KOMMUNENE MED: Psykologer i kommunene jobber med utredning, behandling og oppfølging, men også med veiledning av kollegaer og med planarbeid på systemnivå. De aller fleste jobber med barn, men stadig flere jobber i tjenester rettet mot voksne. (Ill.foto: colourbox.com)

Mange innsatsområder for psykologer i kommunene

Mange innsatsområder for psykologer i kommunene

Psykologer som skal jobbe i kommunenes helse- og omsorgstjenester har mange muligheter. Anbefalingene fra myndighetene er en god rettesnor når veien skal velges.

Psykologer ansatt i kommunenes helse- og omsorgs-tjenester trekkes frem som viktige for å styrke kompetansen i tjenestene både i stortingsmeldingene «Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet» og «Folkehelsemeldingen – mestring og muligheter» og i Helsedirektoratets veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid «Sammen om mestring».

Også andre politiske satsinger som handler om å styrke det helhetlige og tverrfaglige arbeidet innen kommunale psykisk helse- og rustjenester, samt innenfor volds- og traumefeltet, har økt rekruttering av psykologer i kommunene som et viktig virkemiddel for å nå målene om økt kompetanse.

Psykologer ansatt i disse tjenestene jobber på ulike måter. I grove trekk kan oppgavene deles inn i veiledning, systemarbeid, helsefremmende og forebyggende arbeid samt behandling og oppfølging. Noen psykologer jobber ensrettet innenfor ett av områdene, men de fleste bruker stillingen til ulike oppgaver. Våre erfaringer tilsier at de fleste psykologene ønsker å kombinere ulike oppgaver, og at det er viktig med gode rammer for hvilke oppgaver psykologen skal jobbe med.

De fleste jobber med behandling, oppfølging og veiledning

Etter hva NAPHA kjenner til, jobber psykologer i størst grad med behandling og oppfølging samt veiledning. System- og samfunnsrettet arbeid er de områdene de arbeider minst med. De aller fleste jobber med barn og unge. Stadig flere retter sitt arbeid også mot voksne, mens svært få jobber med eldre.

I forbindelse med tilskuddsforvaltningen for 2016 utarbeidet Helsedirektoratet en veiledning for tilskuddsordningen. Der gis det rammer for både målgrupper og arbeidsoppgaver. Psykologer i kommunale helse- og omsorgstjenester kan jobbe med en bred målgruppe.

Få jobber i dag spesifikt med tema som vold og traumeproblematikk eller med mennesker som har rusvansker. I veiledningen for tilskuddsordningen er disse områdene prioritert. NAPHA erfarer at oppfølging av psykisk helseproblematikk i stor grad preger oppgavene psykologene jobber med i dag.

Utreder, diagnostiserer, gir lavterskeltilbud

Primærhelsemeldingen legger vekt på at kommunene skal tilby et godt lavterskeltilbud for mennesker med psykiske helseplager eller rusvansker. Psykologene er sammen med andre faggrupper sentrale i å behandle mennesker med lettere og moderate vansker. Veiledningen til regelverket for tilskuddsordningen trekker frem at kommunene blant annet kan benytte psykologkompetansen til utredning, diagnostisering og lavterskeltilbud til enkeltpersoner, familier og pårørende.

I enkelte kommuner jobber psykologen stort sett med utredning og lavterskelbehandling, som i Tromsø kommune. I andre kommuner kombinerer psykologen dette arbeidet med andre oppgaver.

Psykologens arbeid med utredning og lavterskelbehandling bør skje innenfor en tverrfaglig ramme. Tverrfaglige behandlingsteam som RPH, småbarnsteam samt volds- og overgrepsteam er eksempler på lavterskel behandlings- og utredningsteam der psykologer inngår.

Regelverket for tilskuddsordningen legger klare føringer for psykologrollen i kommunen. Utredning, diagnostisering og behandling skal være lett tilgjengelig, gratis og uten behov for henvisning.

De fleste psykologene tilbyr ifølge våre oversikter slike lett tilgjengelige tilbud uten behov for henvisning.

Jobber helsefremmende og forebyggende

Ett av målene for tilskuddsordningen er at psykologene skal bidra til at kommunene i større grad jobber helsefremmende og forebyggende. Dette er rettet mot både enkeltindivider, grupper og lokalmiljø. Man ønsker at psykologene i større grad enn i dag deltar i kommunens folkehelsearbeid.

I tilskuddsordningen trekkes det frem ulike arenaer som er viktige i dette arbeidet: lokalsamfunn, skole, barnehage, arbeidsplasser og kultur- og fritidsaktiviteter. Mange psykologer sier at de ønsker å jobbe mer forebyggende. Men flere beskriver at dette er en type arbeid de må prioritere ned i en travel hverdag.

I det forebyggende arbeidet jobber de fleste psykologene tett sammen med andre faggrupper i kommunen. Her en noen eksempler på måter psykologer jobber forebyggende på i norske kommuner:

  • Holder innlegg på temakvelder for foreldre til barn og unge med ulike typer utfordringer
  • Underviser om psykisk helse i skolen
  • Arrangerer mentaliseringskurs for foreldre
  • Bidrar i kurs til mødre med fødselsdepresjon
  • Bidrar inn i arbeidet med kommunens folkehelseplan

Veiledning

Veiledning og fagstøtte til andre ansatte i kommunen er et av områdene regelverket for tilskuddsordningen beskriver. Dette omhandler både veiledning og fagstøtte til ansatte i egen enhet og til andre fagpersoner i kommunen.

Når psykologer veileder andre, foregår det én-til-én eller i gruppe, spontant eller planlagt. Noen veileder primært dem de er lokalisert sammen med eller organisert i samme enhet som, mens andre også veileder faggrupper utenfor egen enhet. Eksempler på dette kan være veiledning av helsesøstre og ansatte på en institusjon eller i en barnehage.

Psykologer ansatt i kommunen kan veilede gjennom både spontan og planlagt veiledning. Det er viktig at psykologen er fleksibel og fokuserer på sin egen rolle som del av en tverrfaglig gruppe. Lokalisering betyr mye. For samarbeidspartnere kan det være viktig å ha mulighet for spontan veiledning. Da må forholdene ligge til rette for at man kan møtes, i gangen, i trappa, på pauserommet.

I enkelte kommuner har samarbeidspartnere trukket frem verdien i å være lokalisert sammen med psykologen. Dette gjør muligheten for denne typen veiledning større.

Om psykologen primært inntar en veilederrolle, treffer han/hun bredere enn om vedkommende for eksempel jobber kun med behandling av enkeltindivider. Særlig der psykologen skal dekke et stort område, vil veiledning være en effektiv måte å utnytte psykologens ressurser på.

System- og planarbeid

Et av delmålene i regelverket for tilskuddsordningen er at psykologer i kommunens helse- og omsorgstjenester i større grad skal jobbe med systemarbeid. Psykologen kan ha en rolle i kommunens planarbeid eller en stilling hvor han/hun jobber overfor den overordnede ledelsen.

Særlig erfarne psykologer uttrykker at de har mye å bidra med i dette arbeidet, og at de i større grad bør inkluderes i ledelse, plan- og utviklingsarbeid. I kommunene der psykologer har jobbet på denne måten, har det i størst grad handlet om å bidra inn i arbeidet med utvikling av handlingsplaner eller andre plandokumenter for kommunens arbeid.

  • Les om to psykologer som jobber i rådmannens fagstab i Bergen kommune i heftet Psykolog i kommunen - en medspiller (s. 65)

Regelverket for tilskuddsordningen beskriver psykologers deltakelse i arbeidet med å kartlegge befolkningens helsetilstand som et bidrag til å integrere psykisk helse i kommunens folkehelsearbeid.

Systematisk innhenting av brukererfaringer eller brukertilfredshetsundersøkelser beskrives også som måter psykologer kan jobbe med dette på.

Når man jobber på systemnivå, er det mulig å nå ut til alle kommunens innbyggere med psykologisk kunnskap. For psykologer som har jobbet lenge i feltet, kan det være på dette nivået de opplever å utgjøre den største forskjellen. For de fleste psykologer vil det imidlertid være naturlig at det å jobbe på systemnivå utgjør kun en del av jobben. Her vil kommunestørrelse også stå sentralt.

Les også fra heftet Psykolog i kommunen - en medspiller :

 

Les mer om psykologenes innsatsområder:

Barne- og likestillingsdepartementet (2014): En god barndom varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017). Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet.

Barne- og likestillingsdepartementet (2015): Barn som lever i fattigdom. Regjeringens strategi (2015–2017). Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet.

Departementene (2016): Ungdomshelse – regjeringens strategi for ungdomshelse 2016–2021.

Helsedirektoratet (2005): Psykisk helsearbeid for barn og unge. Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2011). Etter selvmordet – Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord. IS-1898. Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2014). Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjeneste. Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (2014). Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014–2017. IS–2182. Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2016). Mestring, samhørighet og håp – Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. IS-2428. Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2016). Veiledning til regelverk for tilskuddsordningen «Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Rekrutteringstilskudd». Oslo: Helsedirektoratet.

Meld. st. 26 (2014–2015). Fremtidens helsetjeneste – nærhet og helhet. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Meld. st. 19 (2014–2015). Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

 

 

Faghefte: Psykolog i kommunen - en medspiller

Denne artikkelen er en del av inspirasjonsheftet Psykolog i kommunen - en medspiller, utgitt av NAPHASe hele heftet, bla på skjerm eller last ned fra kunnskapsbasen.

 

 

Målgrupper som defineres i regelverket for tilskuddsordningen

Kommunens ulike virksomheter og ansatte og dessuten arenaer som har betydning for innbyggernes psykiske helse og rusmiddelbruk samt trivsel og mestring

Mennesker i alle aldersgrupper med risiko for å utvikle eller som har utviklet problemer knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk og/eller vold og traumer. Det gjelder både enkeltindivider, familier, pårørende, grupper og hele befolkningen

Barn og unge som har vært utsatt for vold og overgrep / traumer og/eller med behov for oppfølging for bedre gjennomføring av skole og opplæring

Kommenter:

Mer om

psykologer.i.kommunene faghefte fagartikler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen