STUDIE OM TVANG

• 21. mars ble en ny studie av tvangsbruk innen psykiske helsetjenester lansert.
• Rapporten konkluderer med at brukere og ansatte har svært ulik forståelse av både virkninger av og hensikt med bruk av tvang.
• Forskerne har listet opp fem faktorer som særlig bidrar til konflikt og ulik forståelse.
• Rapporten er laget i samarbeid mellom SINTEF, Rådet for psykisk helse og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

FORSKET PÅ TVANG: Tonje Lossius Husum, redaktør for "Tidsskrift for psykisk helsearbeid", er en av forskerne bak en ny tvangs-studie.

-Studien viser hvor ulike perspektiver brukere og ansatte kan ha. Vi mener det kan være konfliktddempende, og bidra til bedre behandling, at både de som utsettes for tvangsbruk og de som gjennomfører den får en økt bevissthet om hvor ulikt de kan oppfatte situasjoner, sier psykolog og SINTEF-forsker Tonje Lossius Husum til napha.no.

Lanserte rapport

Sammen med sosiolog Reidun Norvoll lanserte hun 21. mars studien "Som natt og dag? - Om forskjeller i forståelse mellom misfornøyde brukere og ansatte om bruk av tvang".

Samme dag kom også en kortversjon av rapporten.

Fem hovedfunn

De to forskerne har gjennomgått litteratur om tvang. Hovedfunnet er at særlig disse fem faktorene kan forklare forskjellene i forståelse mellom brukere og ansatte når det gjelder bruk av tvang i de psykiske helsetjenestene:

• Forskjeller i menneskesyn og forskjellige "bilder" av pasientene: For eksempel kan pasienten oppleve at de ansatte har et sterkt fokus på at han eller hun er farlig, mens vedkommende selv ikke vurderer seg som farlig og aggressiv.
• Ulike syn på tvang: Personalet kan ofte undervurdere skadevirkningene av tvang, og oppleve tvang som eneste mulighet mens brukeren kan mene at det finnes alternativer.
• Ulike syn på psykiske lidelser; årsaker og behandling: Mens brukeren kan ønske å få dekket grunnleggende behov som bolig, arbeid, utdanning, nettverk eller økonomi, kan behandlingen være bruk av medisin som ikke svarer til brukerens behov.
• Utfordringer i relasjon og kommunikasjon: Mens personalet kanskje bare ser vedkommende som en pasient, opplever personen selv at han eller hun har flere roller. De innlagte er opptatt av hele livet sitt, alt de har opplevd og kommer til å oppleve, mens personalet ofte kan være opptatt av her og nå-situasjonen og av å holde ro og orden i sylehusposten.
• Ulike syn på brukermedvirkning, og på om pasienten har innsikt i egne vansker: Pasientene ønsker ofte mer dialog, medvirkning og å bli tatt på alvor. Det pasienten sier kan lett bli tolket som symptomer og inn i en forståelse av at vedkommende ikke har innsikt i egne vansker, og derfor ikke bli tatt på alvor.

Foreslår tiltak

Blant tiltakene forskerne foreslår er økt brukermedvirkning, debriefing etter tvangsepisoder, opplæring av personell i konflikthåndtering og relasjonelle ferdigheter, å gi mulighet for annen behandling enn medikamentell og ha flere frivillige behandlingsalternativer.

-Mer åpen innstilling

-Ved å ha en mer proaktiv, åpen, undersøkende og reflekterende innstilling til de misfornøyde pasientenes tilbakemeldinger, kan man i større grad åpne opp for deres tilbakemeldinger som en viktig kunnskapskilde til kvalitetsutvikling av tjenestene, skriver Tonje Lossius Husum og Reidun Norvoll i rapporten.

• Les omtale av rapporten på nettsidene til Rådet for psykisk helse, erfaringskompetanse.no og forskning.no.