Legeforeningen mener flyktninger med alvorlige traumer og krigsskader har rett til behandling utover det DPS, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten kan gi i dag.
I et innspill 18. Februar til Nasjonal strategi for innvandrerhelse, peker Den norske legeforening på at Norge, i motsetning til de fleste andre europeiske land, ikke har kliniske spesialinstitusjoner for denne gruppen pasienter.
Legeforeningen mener det er behov for en høyspesialisert behandlingsinstitusjon eller behandlingstjeneste for traumatiserte flyktninger- innenfor spesialisthelsetjenesten. De støtter en nasjonal strategi for innvandrerhelse og oppfordrer departementet til å prioritere.
Mangler samlet kompetanse
-Det ordinære hjelpeapparetet på DPS'ene og avtalespesialister i psykiatri og psykologi , samt fastlegene, har ikke tilstrekkelig spesialkompetanse samlet til å kunne foreta diagnostikk og behandling av de mest kompliserte tilfellene, skriver Legeforeningen.
Samarbeid med NKVTS og RVTS
De nasjonale- og regionale sentrene for vold og traumatisk stress (NKVTS og RVTS) ivaretar veilednings- og undervisningsfunksjonen overfor DPS'ene og kommunene. Legeforeningen mener det er behov for å styrke behandlingstilbudet ytterligere.
I innspillet til strategien ser Legeforeningen for seg en behandlingstjeneste som kan inngå i et nettverk med andre miljøer nasjonalt, samt samarbeide tett med NKVTS/RVTS for å styrke de eksisterende helsetjenestene.
Utredning og rehabilitering
De mest belastede pasientene har behov for både tverrfaglig utredning og behandling av psykiske og somatiske lidelser, psykososial utredning og behandling. I tillegg vil de trenge rehabiliteringsopplegg som krever kartlegging, planlegging og oppfølging.
-Etter legeforeningens vurdering er psykisk helsevern underdimensjonert for denne pasientgruppen. DPS vurderes som lite egnet til å yte tilfredsstillende diagnostikk og behandling til de flyktningene som har alvorlige og sammensatte psykiske lidelser, mange i kombinasjon med fysisk sykdom, sterke kroniske smerter, skade og funksjonsutfall på bakgrunn av tortur, krigsopplevelser og erfaringer fra fengsler og konsentrasjonsleirer, skriver Legeforeningen i brevet til Helse- og omsorgsdepartementet.
En rettighet
I tråd med FNs torturkonvensjon har overlevere etter tortur spesielle rettigheter. Den enkelte stat skal sørge for tilgang til rehabilitering.
-Med dagens sviktende utrednings- og behandlingstilbud til torturofre og alvorlige krigstraumatiserte, mener vi Norge ikke har oppfylt denne rettigheten, skriver Legeforeningen.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
