Forsker i Trondheim skal se om pasienter kommer raskere, bedre og billigere hjem fra psykiatrisk sykehus når kommunen tar seg av overgangen, enn når veien går via et distriktspsykiatrisk senter (DPS).
-Vi har en hypotese om at det kommunale helsehuset Østbyen avdeling Leistad i Trondheim er mer treffsikker enn et DPS, og finner riktige tjenester både raskere og billigere, blant annet fordi de kjenner de kommunale tjenestene best.
Det sier Eirik Roos ved rådmannens stab i Trondheim kommune.
I tre år skal han studere pasienter med psykiske lidelser, som er på vei hjem etter behandling ved Østmarka sykehus.
-I tråd med føringer i samhandlingsreformen ønsker vi også å se om det er enkelte pasientgrupper som like gjerne kan ha et tilbud på kommunalt nivå fremfor døgnbehandling i et DPS, sier Roos.
Bakgrunnen for forskningsprosjektet er at man har sett god effekt av et kommunalt helsehus som heter Østbyen avdeling Leistad, og som ble opprettet i 2009 i Trondheim.
Helsehuset ble etablert for å hjelpe utskrivningsklare inneliggende pasienter ved Østmarka sykehus raskere og bedre tilbake i eget hjem.
-Kommunen var tidligere prisgitt sykehusets vurdering av pasientenes behov for kommunale tjenester. Derfor ønsket man å ha dem innom en kommunal arena, for selv å kunne vurdere behovet. Ofte klarer pasientene seg med et langt lavere omsorgsnivå og kommunale tjenester enn det sykehuset trodde de hadde behov for, hevder Roos.
Ved Leistad skal kommunen i fellesskap med pasienten finne ut hvilket tilbud vedkommende trenger, gjennom et utredningsopphold.
-Leistad er en kommunal arena for kartlegging av pasientens behov, for og sikre at de kommunale tjenestene er på plass ved utskriving til eget hjem. Vi har fokus på mestring, og at alle skal ha en individuell plan, forteller leder for Leistad, Jorid Paulsen.
Rommene ved Leistad har hotellromstandard. De er fine, men upersonlige, med tanke på at det er et sted for utredning, og ikke et sted man blir værende lenge.
Det er heller ikke laget noe stort aktivitetstilbud knyttet til senteret. I stedet skal man jobbe opp mot de aktiviteter som finnes i pasientens eget hjemmemiljø i kommunen.
-Første pasient ble rekruttert til studien i midten av januar, og nå har vi fem. Innen halvannet år vil vi forhåpentligvis ha 140 pasienter, der halvparten får tilbud ved Leistad og halvparten ved DPS, forteller Eirik Roos.
Det foretas jevnlige målinger for begge grupper. Det som sammenlignes er:
Roos peker på at dersom man klarer å ha samme behandlingstid på Leistad som på DPS, så gir det en stor samfunnsøkonomisk gevinst.
-Kostnaden ved helsehuset er bare en tredel av døgnprisen på DPS, sier han.
Pasientens opplevde trygghet er også sentral i studien.
-Vi vil se om pasientene opplever samme trygghet med tjenestene de får tildelt etter å ha vært på helsehuset kontra det tilbudet de får etter å ha vært på DPS. Leistad har trygghetsplasser, der alle som har vært til etterbehandling på Leistad kan legge seg inn inntil tre døgn hvis de opplever utrygghet etter å ha kommet hjem, forteller Roos.
Jorid Paulsen ved Leistad helsehus understreker dessuten at tilbakemeldingene om Leistad fra Østmarka sykehus har vært positive.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
