Nyere norsk forskning indikerer at sjenerøse økonomiske ordninger øker arbeidsmotivasjonen hos befolkningen.
ARBEIDSMOTIVASJON: Hvilke konsekvenser har gode velferdsordninger? (illustrasjonsfoto: colourbox.com)
ARBEIDSMOTIVASJON: Hvilke konsekvenser har gode velferdsordninger? (illustrasjonsfoto: colourbox.com)
FORSKER: Kjetil A. van der Wel, HiOA (Foto: privat)
I mars i år presenterte OECD rapporten Mental Health and Work Norway. OECD foreslår blant annet flere økonomiske innstramninger for å få flere med psykiske helseproblemer ut i arbeid. Dette er i tråd med et velferdskritisk perspektiv som også er med på å prege den norske debatten om velferdsgoder. Forkjempere for dette perspektivet hevder at sjenerøse offentlige ytelser bidrar til å svekke arbeidsmotivasjonen over tid, og at lysten til å være i arbeid er mindre i sjenerøse velferdssamfunn enn i land med mer restriktive velferdsmodeller.
Fersk norsk forskning utfordrer denne tenkningen, ved å hevde at våre rause økonomiske ordninger tvert i mot er med på å øke arbeidslysten hos nordmenn. Kjetil A. van der Wel er en av tre forfatter som står bak rapporten Arbeidsinkludering og arbeidsmotivasjon i et komparativt perspektiv et prosjekt som har vært finansiert av NAV gjennom FARVE - forsøksmidler arbeid og velferd. Kjetil A. van der Wel arbeider som forsker ved HiOA (Høgskolen i Oslo og Akershus), og har også skrevet en doktorgrad om temaet.
I et intervju med NAPHA, sier Kjetil A. van der Wel at han opplever at OECD svartmaler situasjonen i Norge.
- Vår rapport viser at vi i Norge har høyere arbeidsdeltagelse blant personer med lav utdanning og helseproblemer, sammenlignet med andre europeiske land. Vi har i dette perspektivet allerede et av Europas mest inkluderende arbeidsliv i Norge, kommenterer van der Wel.
Vanskeligere når arbeidsgiver må betale
Større økonomisk ansvar til arbeidsgivere kan føre til økt ekskludering, i følge van der Wel.
Forskeren er kritisk til OECDs forslag om å la arbeidsgivere ta større økonomiske ansvar ved sykefravær.
-Funn fra forskning i Nederland viser at det blir vanskeligere å komme inn i arbeidslivet når arbeidsgivere må betale større andel av utgiftene ved sykefravær. Når vi i tillegg finner at det er en positiv sammenheng mellom nivået av sosial trygghet i velferdsordningene og sysselsettingen, blir det vanskelig å stille seg bak rådene OECD kommer med. Ut i fra denne forskningene kan resultatet av å innføre endringene OECD foreslår bli motsatt av den ønskede effekten, sier han.
Høy arbeidsmotivasjon i Norge
De tre forskerne bak den norske rapporten konkluderer med at Norge i likhet med andre nordiske land skårer høyt på arbeidsmotivasjon.
- Vi finner ingen motsetning mellom det å ha en sjenerøs velferdsstat og en befolkning med høy arbeidsmotivasjon. Tvert i mot, avslutter van der Wel.
Les også artikkel på napha.no: Avviser OECD-forslag om sykelønnskutt.
FORSKER: Kjetil A. van der Wel, HiOA (Foto: privat)
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?