I sin masteroppgave foretar Elin Opheim (2011) en kvalitativ studie av nytteverdien av kurs i kunnskapsbasert praksis for brukerrepresentanter.

Kurset besto av forelesninger, diskusjoner og praktisk øvelse i kritisk vurdering. Kurs og intervjuer ble gjennomført i lokaler hos Sykehuset Innlandet. Opheim, som er bibliotekar ved Sykehuset Innlandet, kombinerte i dette prosjektet rollene som underviser og forsker.

Bakgrunn

Forfatteren tar utgangspunkt i maksimet om kunnskapsbasert praksis: Kombinasjonen av den beste tilgjengelige (forskningsbaserte) kunnskap, tjenesteyternes erfaringer og brukernes kunnskap.

Hun trekker fram en konstatering fra Helse- og omsorgsdepartementet:

"Det trengs mer kunnskap om hvordan og i hvilken grad brukermedvirkning gjennomføres, hva slags effekt den har og hvordan brukernes stemme kan bli tydeligere. "

Dette bekreftes av forfatterens gjengivelse av resultater fra to undersøkelser:

Helsepersonell på et utvalg sykehusavdelinger hadde stor variasjon i forståelsen av brukermedvirkning på systemnivå, og det var usikkert om eksisterende medvirkning kunne karakteriseres som reell innflytelse på utformingen av tjenestetilbudet. 

Brukermedvirkning i kliniske retningslinjer er undersøkt, og forskerne fant at pasienter generelt ikke involveres i utarbeidelse av retningslinjer i Norge. 

Ulike rammeverk for brukermedvirkning

Forfatteren peker på at rollediskusjonene bør fortsette, og at det i den sammenheng kan være nyttig å se på rammeverk som gir ulike perspektiver på brukermedvirkning på systemnivå:

Health literacy og empowerment: "Helsefremmende allmenndannelse", oppmerksomhet rundt å styrke brukerens forutsetninger og muligheter for å skaffe seg og å nyttiggjøre seg informasjon, og ta del i beslutninger om bruk av helsetjenester. 

Medvirkning i det offentlige rom: "Rådslaging", overveielser, kritisk vurdering og informerte valg.

Kunnskapsbasert praksis: Brukerens verdier og preferanser, brukerne skal delta mer aktivt i utvikling av nasjonale faglige retningslinjer og handlingsplaner. 

Tredelt kurs

Kurset, som varte cirka fire timer, besto av tre deler:

1. Om kunnskapsbasert praksis, og hvorfor kunnskapsbasert praksis er viktig for brukerrepresentanter

2. Søk etter helseinformasjon (basert på innhold i nettportalen Sunn skepsis)

3. Kritisk vurdering av helseinformasjon ved hjelp av Discern (basert på innhold i nettportalen Sunn skepsis)

I diskusjonene under kurset ble blant annet dette berørt: forskere og forskerrollen, pasientorganisasjonenes reklame for ulike produkter, erfaringsbasert kunnskap og brukermedvirkning i kunnskapsbasert praksis-modellen. 

Resultater

Alle deltakerne var generelt fornøyd med nytteverdien av kurset. De ga uttrykk for at det ga "...en ny vinkling og et system for innhenting og forståelse av ulike typer kunnskap".

I en av gruppene ble det imidlertid også trukket fram som et dilemma at den erfaringsbaserte brukerkunnskapen ikke har gjennomslagskraft, og at kurs i kunnskapsbasert praksis kan føre til at brukerrepresentantens fokus dreier bort fra sin egen gruppes erfaringer og i faglig retning. En mulig løsning ble foreslått:

"...et felles kurs med helsepersonell og brukerrepresentanter. Deltakerne så at det da sannsynligvis vil løftes opp andre problemstillinger og at det gir en anledning til å bruke modellen for kunnskapsbasert praksis sammen."

Alle deltakerne ønsket at kurset skulle videreføres, og det ble tatt til orde for at det både burde bli en del av lærings- og mestringskursene, og en modul i kursrekka til brukerorganisasjonenes paraplyorganisasjoner SAFO og FFO.