Klinisk individuell psykoterapi basert på tilbakemeldinger fra brukerne ga 2,5 ganger høyere sannsynlighet for bedring enn samme behandling uten tilbakemelding.
Funnet inngår i en artikkel publisert på APA PsycNET, som er del av NTNU-forsker Heidi Brattlands doktoravhandling For whom, when, and how does Routine Outcome Monitoring (ROM) improve psychotherapy outcomes? A randomized clinical trial and a qualitative study at a hospital mental health center (2018).
Brattland viste med sine funn at tilbakemeldinger fra brukerne i klinisk individuell psykoterapi ga 2,5 ganger høyere sannsynlighet for bedring i symptom- og funksjonsnivå, sammenlignet med tradisjonell behandling uten systematisk innhenting av tilbakemeldinger.
Studien varte i fire år, og effekten av det å bruke systematiske tilbakemeldinger økte betydelig jo lengre ut i behandlingsforløpet man kom. En konklusjon var derfor at man bør jobbe med denne tilnærmingen over lengre tid for å oppnå gode resultater av behandlingen.
Et annet interessant funn var at bruk av tilbakemeldinger ga bedre behandlingsresultat uavhengig av symptom- og funksjonsnivå ved oppstart.
Studien til Brattland tar for seg effekten av Feedback-informert behandling (FIT) sammenlignet med tradisjonell behandling - begge innen klinisk individuell psykoterapi. Totalt 170 voksne brukere ble fordelt mellom disse to tilnærmingene. 20 terapeuter, fordelt på 16 kvinner og 4 menn, ga behandling til 1-19 brukere med utgangspunkt i begge disse behandlingsformene i spesialisthelsetjenesten over en fireårs periode. Utfall av terapien ble målt gjennom en skala med basis i adferd og symptomer (BASIS-32).
Studien er å betrakte som et nybrottsarbeid i Norge, som gir et godt utgangspunkt for mer forskning med mer robuste utvalgsstørrelser.
Det ble gitt hyppig PCOMS/FIT-trening og veiledning gjennom hele forskningsperioden. I sum utgjorde dette mer trening på bruk av modellen enn det som er gjort i lignende kontrollerte studier av PCOMS/FIT. Ett av de overordnede mål gjennom doktorgradsstudien var å fremme en kultur for tilbakemeldinger, noe som er dokumentert å være avgjørende for implementering av en slik praksis.
Andre studier viser at behandlingseffekter av klinisk individuell psykoterapi avtar noe over 7 år dersom ingen tilsyn, opplæring eller oppfølging blir gitt i utvikling ved bruk av tilbakemeldinger i tjenestene. Disse punktene støttes av The International Center for Clinical Excellence (ICCE), som har utarbeidet en serie manualer som gir viktig informasjon om FIT som verktøy for tilbakemelding fra bruker til behandler i den daglige behandlingen - og om implementering av FIT i tjenestene.
I de nye pakkeforløpene for utredning og behandling i psykisk helsevern for voksne blir bruk av tilbakemelding fra brukerne tydeliggjort gjennom faste evalueringspunkter hvor blant annet behandlingsallianse og brukernes opplevelse av behandlingen blir synliggjort.
Både Helsedirektoratets veileder Sammen om mestring og Regjeringens strategi for god psykisk helse anbefaler FIT. Her brukes skalaene ORS (Outcome Rating Scale) og SRS (Session Rating Scale). Disse skalaene er utviklet i USA av Barry Duncan og Scott Miller.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
