Endret: 03. august 2011
Galskap bokstaver
SPRÅKLIG SAMMENBRUDD: Det er ikke tid og sted for den store analysen, men vi kan forhåpentligvis være enige om at betegnelsen ”kollektiv galskap” brukt om både fotball og terrorisme representerer et språklig sammenbrudd, skriver NAPHA-blogger Odd Volden. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

Galskap i Norge

Galskap i Norge

Det er tid for galskap. Det er fritt fram for alle til å snakke om galskap, galninger, sprø folk, sinnsyke mennesker, monster, psykopater og psykiatriske pasienter.

Det er selvfølgelig forståelig at man bruker både sterke og utdaterte formuleringer når man er i følelsesmessig ubalanse, slik tilfellet har vært for de fleste av oss etter at terroren rammet Norge. Verre er det når skjellsordene og de andre ordene vi bruker for å sette ord på det vi ikke forstår er vanskelige å skjelne fra ordene vi ellers bruker både til hverdags og fest.

Fritt fram

Voksne mennesker som vil bli tatt alvorlig bruker ikke lenger ord som neger, svarting, kjerring, flatbanker, bakstapper og krøpling. Vi har nulltoleranse for slikt.

Men når det kommer til det vi til vanlig betegner som psykiske problemer, psykisk lidelser eller psykiske funksjonsnedsettelser, er situasjonen en annen.

Det er fritt fram i alle sammenhenger for å bruke en rekke tvetydige eller direkte nedsettende betegnelser, som i beste fall er egnet til å vekke usikkerhet hos dem de rammer, og som i verste fall er direkte krenkende og farlige å bruke.

Stygt resultat

Disse betegnelsene og uttalelsene kan puttes i to kategorier. Den ene omfatter ord som dem jeg omtalte i det første avsnittet. Den andre kategorien omfatter ord og uttalelser som kan knyttes til oppfattede konsekvenser av det som omtales i den første. Dette er ord som ”farlig”, ”ustabil”, ”snylter”, ”lat”, ”krav” og ”ansvar”.

Alle disse ordene er i seg selv ikke inadekvate i en hver sammenheng. Men det som ofte forårsaker stor skade, er når fenomener og ord fra begge kategoriene er utydelige. Når uklare ord for uklare fenomener møter kraftfulle ord med uklare grenser, kan resultatet bli stygt.

Et eksempel

Kari har vært utenfor arbeidslivet lenge. Hun har hatt flere psykotiske episoder. Nå skal hun begynne i jobb. Hun skal arbeide  i 50 prosent stilling. Hun mottar i tillegg stønad fra NAV.  

Etter den obligatoriske hilserunden første dag er det tid for lunsj. Terroren i Oslo og på Utøya er temaet. Kari må finne seg i å lytte til heftige utbrudd fra kollegaer om hva man bør gjøre med ”de farlige gærningene”. Under morgenkaffen senere den samme uka opplever Kari at kollegaene diskuterer ”late trygdemisbrukere” som ”ikke tar ansvar” og ”lever av andres inntekter”.

Man trenger ikke ha veldig store empatiske evner for å innse at det kan bli tøft for Kari, med sin psykoseerfaring og sin trygdeytelse, å stå i denne jobben, samme hvor kvalifisert hun måtte være for selve arbeidsoppgavene.

Paradoksalt

Dersom Kari hadde sagt fra til sjefen sin eller til kollegaene sine om at hun følte at disse utbruddene og diskusjonene også rammet henne, ville hun med stor sannsynlighet blitt forsikret om at ”dette gjelder selvfølgelig ikke deg” eller blitt bedt om å ”ikke være så nærtagende”. Men når man tillater manglende faktabasering og språklig presisjon i det offentlige rom, vil det uvegerlig ramme noen.

På samme måte som de gode ordene og setningene bygger tillit og samfunn, virker utydelighet og manglende presisjon nedbrytende.

Derfor er det paradoksalt at vi samtidig som vi nå ønsker å slå ned på nedbrytende nettdebatter om politiske og kulturelle forhold, lar det være fritt fram for uvettige spekulasjoner og uvettig språkbruk når det kommer til menneskers varierende evner og funksjonsnivå relatert til kommunikasjon, innlevelse og oppførsel.

Glemt gruppe

Jeg opplever det derfor som symptomatisk når Aslak Sira Myhre, daglig leder for Litteraturhuset i Oslo, avslutter et innlegg i Klassekampen (28. juli) slik:

Jeg håper at vi sammen kan skape en debatt hvor vi setter ei grense ved utsagn som tillegger andre kollektive egenskaper, enten det er religion, hudfarge, kjønn eller seksuell legning som påstås å gjøre oss vesensforskjellige.

Aslak Sira Myhre lar altså være å nevne funksjonsevne. Helse / funksjonsnedsettelse finnes tydeligvis ikke i litteraturhuslederens diskrimineringskatalog.

Det må vi vel trygt kunne kalle dobbel diskriminering? Et begrep som galskap åpner nettopp for ”kollektive egenskaper” som gir opphav til ”vesensforskjellighet”.

Seinfeld

Et tragikomisk eksempel trenger seg på: Den amerikanske tv-serien Seinfeld peker i retning av at man i vår tid ikke en gang trenger å nevne ordet galskap for å sette mennesker utenfor, med helse som markør; det holder å si om en person: ”He is on medication!”

Dersom det hadde vært slik at mennesker med psykiske lidelser og andre funksjonsnedsettelser hadde vært like godt integrert i alle sammenhenger i samfunnet og hatt like gode levekår som alle andre, ville Sira Myhres manglende anerkjennelse av funksjonsnedsettelse kunne bli sett på som en forglemmelse.

Men det er ikke slik: Vi er systematisk underrepresentert i alle sammenhenger, og det kommer vi til å fortsette å være så lenge vi ikke tar denne kampen på alvor.

Galskap i avisene

Ord som gal, galskap og galning dekker alt og ingenting. De brukes like uanstrengt om mennesker med (påståtte) realitetsbrister, vrangforestillinger, hallusinasjoner og manier som om våghalser og mennesker som opptrer uhemmet av konvensjoner. Ordene knyttes både til det tragiske og til det komiske.

I tillegg til betegnelsen gal i ulike former, finner vi, som nevnt innledningsvis, en rekke ord som har det til felles at de er upresise eller benyttes upresist, både av fagfolk og av folk flest. Noen eksempler fra klippbunken de siste ukene:

”Sinnsykt resonnement” (om en selvmorders legitimering av selvmordet), ”kollektiv galskap” (krav fra fotballtrener), ”showet består av mye rein galskap” (intervju med artist), ”(i) dag har galskapen kommet ned fra loftet og er tilgjengelig i alle kanaler” (om skuespilleren Charlie Sheen og andre ”gale” mennesker i media), ”sin helt egen blanding av romantikk, grøss og gale kvinner” (ingress til intervju med forfatteren Kate Morton), ”kreativitet og galskap” (Kate Morton igjen), ”dette galehuset” (om Hollywood).

Brukes om fotball og terrorisme

Men det er naturligvis mest ”galskap” å finne knyttet til Anders B. Breivik og hans tekster og handlinger de siste ukene:

”Massakren kan ikke bare avfeies som galskap og individuell ondskap”, ”en slik virkelighetsoppfatning”, ”individuell eller kollektiv galskap”, ”en nærmest gal manns tanker”, ”vanvittige tankeverden”, ”neppe gal i psykiatrisk forstand”, ”fremstår ikke som en psykiatrisk pasient som er forvirret eller psykotisk”, ”politisk eller ideologisk psykopat”, ”det syke svinet”, ”denne galskapen”, ”totalitær voldspsykopat”, ”en fordervet sjel, et forskrudd menneske”, ”forskrudde sinn”, ”ein einsleg galning”.

Det er ikke tid og sted for den store analysen, men vi kan forhåpentligvis være enige om at betegnelsen ”kollektiv galskap” brukt om både fotball og terrorisme representerer et språklig sammenbrudd.

Klassikerpotensial

Å karakterisere en selvmorders legitimering av handlingen for ”sinnsyk”, er vel ikke spesielt pietetsfullt. Å kalle noen for ”totalitær voldspsykopat” føles kanskje befriende der og da, men bidrar minimalt til å forklare og forstå noe som helst. Min favoritt er uttrykket ”neppe gal i psykiatrisk forstand”. Det uttrykket har utvilsomt klassikerpotensial.

Webpsykologen rydder opp

Men det finnes også dem som ønsker å bruke flere og mer nyanserte ord. Webpsykologen Sondre Liverød har skrevet artikler relatert til terroren vi nylig har opplevd på sitt nettsted.

Uten at jeg nødvendigvis er like fortrolig med eller glad i alle begrepene og teoriene Liverød støtter seg på, anbefaler jeg likevel alle å ta et forfriskende bad i Liverøds artikler hvis man, som jeg, opplever at ”ekspertuttalelsene” fra leg og lærd i de tradisjonelle kanalene begynner å bli i overkant tabloide, opphetede og slitsomme nå.

Mad Dogs And Englishmen

I dag tror jeg vi må runde av med litt musikk. Det er viktig å ta pauser fra alvoret innimellom. Her er Noel Coward med Mad Dogs And Englishmen. God fornøyelse!

 

OPPTATT AV BEGREPS-BRUK: NAPHA-blogger Odd Volden.

Kommenter:

Mer om

blogg

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen