Endret: 17. august 2011
Rusmidler
Ny forskning viser at flere holder seg friske med metadon, skriver NAPHA-blogger Odd Volden. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no.

Flere holder seg friske med metadon

Flere holder seg friske med metadon

Mens man i Norge på nittitallet fikk inntrykk av at metadon var noe nytt, gikk Chet Baker på metadon i USA allerede på 1960-tallet, skriver blogger Odd Volden.

Rusfeltet ble for noen år siden formelt en del av psykisk helsefeltet. Det var ikke alle som syntes at det var noen god idé.

Sett på som verdivalg

På rusfeltet fantes det et stort innslag av frivillige aktører, også i det kurative arbeidet. Det å ruse seg ble ofte sett på som et verdivalg, heller enn som sykdom eller et utslag av en sykdom.

Ved å gi mennesker med rus- og avhengighetslidelser pasientstatus og pasientrettigheter kunne man riktignok oppnå en betydelig antistigmatiseringseffekt, både for den lidende og hennes pårørende.

Fare for å underspille

Men samtidig sto man i fare for å underspille den enkeltes valg.

Fra politisk liberalt hold ble det i en aviskronikk for noen år siden uttrykt slik: -Det kan godt være at genetiske forhold og sosial arv spiller en sterk rolle når det kommer til alvorlig rusmisbruk. Men det bør vel i anstendighetens navn nevnes at det å sette en sprøyte med heroin også bidrar litt til problemet?

Debatteres flittig

Et forhold som debatteres flittig, både mellom tidligere og nåværende brukere og mellom fagfolk på rusfeltet, er i hvilken grad russuget skal medisineres bort eller ikke.

Tørrlagte alkoholikere og mennesker i legemiddelassistert rehabilitering er ikke nødvendigvis enige om verken problembeskrivelser eller løsninger.

Jazz og rus

En gang på nittitallet leste jeg en biografi om jazzmusikeren Chet Baker. Jeg hadde sett ham på konsert i kantina på Emma Hjorths hjem i Bærum på åttitallet, og var fascinert av den noe slitne mannen som sang like vakkert og hudløst som han spilte trompet.

Jeg har lest mange slike jazzbiografier etter hvert. Det er ikke alltid lett å skille dem fra hverandre.

Biografene beskriver musikerens oppvekst, de første spilletimene og de første spillejobbene, erfaring med rusmidler, i flere tilfeller også fengselsopphold som følge av rusmisbruk, den musikalske karrieren, et ekteskap eller tre, og til slutt gjerne for tidlig død, som direkte eller indirekte følge av rusmisbruket.

Metadon på 60-tallet

Chet Baker døde like spektakulært som han levde: I mai 1988 falt han ut av et hotellvindu i Amsterdam og døde momentant, med rester av illegale rusmidler i blodet.

Men det jeg husker best fra biografien jeg leste, var at det fremgikk at Chet Baker gikk på metadon i USA allerede på 1960-tallet!

Norge på nittitallet

Hvorfor jeg bet meg merke i det? Jo, fordi man av debatten i Norge på nittitallet fikk inntrykk av at metadon var noe man nettopp hadde funnet opp og som man ikke visste noen ting om og som det ville være fullstendig hasardiøst å begynne med.

Og så hadde altså dette vært brukt i behandling tredve år tidligere, i et land som de fleste av oss, i hvert fall den gang, regnet som forholdsvis sivilisert!

Løser ikke alt

Nå gikk det ikke så bra med rusmisbruket til Chet Baker likevel, metadon eller ikke. Og metadon løser ikke automatisk alle problemer. For noen år siden skrev jeg dette i en tekst i Gatemagasinet Klar, som selges av rusmisbrukere og andre vanskeligstilte på Agder:

Jeg er på vei til byen. På øret har jeg NRKs Ukeslutt. Et av innslagene handler om hvordan livet kan arte seg for den som går på metadon.

Metadonbrukeren forteller at han har orden på det meste i tilværelsen. Han er i full jobb og har egen leilighet og ordnet økonomi. Det er bare det at han er så ensom at han ikke vet hvordan han skal holde ut dagene. Noen ganger når han kommer hjem fra jobb, går han og legger seg med en gang, i håp om å kunne sove bort så mye som mulig av fritida.

Jeg kjenner at tårene kommer. Det er en ualminnelig sterk historie. Og nær uutholdelig blir den når han forteller hvordan han ser for seg framtida:

Han vil forsøke å holde ut til foreldrene er borte. Deretter vil han gjøre slutt på livet.

Ny forskning

Medisiner løser sjelden alt, i hvert fall ikke på psykisk helsefeltet. Men 9. august i år melder Aftenposten at flere holder seg friske med metadon.

Overdoser er redusert med 64 prosent. Akutte rusrelaterte sykdomstilfeller ble redusert med 76 prosent under behandling, sammenliknet med før behandling. Komplikasjoner i forbindelse med sprøytebruk ble redusert med 83 prosent. Dette viser en ny forskningsrapport fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) ved Universitetet i Oslo.

Fikk nytt liv

Lise Aasmundstad var rusmisbruker i 20 år, før hun i 1998 som en av de første i Norge fikk behandling med metadon.

-Metadonen har gitt meg forutsetning for å leve som et normalt menneske, sier hun til Aftenposten.

-Forskjellen mellom livet før metadon og livet etter kan ikke sammenlignes. Den fysiske helsen blir bedre fordi man endrer livsstil og slipper eksempelvis sprøytebruk. I tillegg er selvfølgelig livet på kjøret svært hardt for kroppen, forteller hun, og fortsetter:

Ble entreprenør

-Med regelmessig oppfølging og metadon fikk jeg balansen tilbake i livet, og kunne begynne å fokusere på den omfattende og helt nødvendige endringsprosessen.

I dag er Lise Aasmundstad sosial entreprenør og eier av firmaet REHABpiloten, som tilbyr egenutviklede kurs til rusfeltet.

Musikken lever videre

Det gikk ikke like bra med Chet Baker. Han levde hardt og døde før han fylte 60 år. Men musikken hans lever stadig. Opptaket er fra 1987; Baker døde året etter.

My Funny Valentine

 

 

 

BLOGGER OM METADON: Odd Volden.

Kommenter:

Mer om

blogg

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen