Endret: 10. oktober 2011
NAPHAs twitterside
DIALOG OG INFORMASJON: NAPHA er på twitter. Odd Volden mener twitter er et godt egnet sted for å følge med på hva som skjer og ha dialog med beslutningstakere og andre.

Psykisk helse på twitter

Psykisk helse på twitter

På twitter finner NAPHA-blogger Odd Volden både psykisk helserelaterte saker han ellers ikke ville funnet, og kommer i kontakt med beslutningstakere.

Jeg har vært på twitter mye kortere enn på Facebook. Likevel: Facebook har jeg aldri brukt mye eller systematisk, mens twitter sjekker og bruker jeg jevnt og trutt.

Bjørn Eidsvåg og Erna Solberg

Twitter handler om å utveksle korte meldinger på maks 140 tegn. I løpet av noen få dager var jeg i dialog med både Bjørn Eidsvåg og Erna Solberg. Og mine aller første tweeter var en dialog med en lokal stortingsrepresentant.

På Facebook og twitter er det blitt lettere å komme i kontakt med de prektige og mektige. Men om det gir mannen og kvinnen i gata mer makt og innflytelse skal være usagt.

Sigrun Tømmerås

Så langt har det viktigste ved å være på twitter vært at det gir meg tilgang til informasjon jeg ellers ikke ville fått med meg.

På psykisk helsefeltet er vi heldige som har Sigrun Tømmerås. Hun har blogget, twitret og informert oss lenge. Jeg tipper at en del av det hun har videreformidlet til oss gjennom årenes løp, har kommet via twitter.

Her er noe av det jeg har festet meg ved på twitter de siste dagene:

Frittalende psykolog

Reidun Ueland er en frittalende psykolog med egen hjemmeside:

"Det er godt mulig en del faglig kritikk har gått meg hus forbi, jeg vil jo tro at en del fagfolk har skrevet noe. Når den slags allikevel ikke har gjort inntrykk på meg, tror jeg nok det er fordi jeg må ha opplevd at den slags systemkritikk ikke har vært egnet til noe annet enn lappverk og tilsløring av det mer grunnleggende problemet - et system og en behandlingsideologi som, uansett hva slags materielle vilkår det hersker, er tuftet på et komplett irrasjonelt grunnlag: at menneskelige tanker og følelser, og menneskelig lidelse, primært er et produkt av indre biologiske prosesser.

Det er en ideologi som fremmedgjør oss som fagfolk i forhold til menneskelig lidelse, en ideologi som får oss til å bruke merkelapper og forske på merkelapper istedenfor å se og å medleve.

Og, farligst av alt, det er en ideologi som fratar vanlige folk evne til å se sammenheng i sitt liv, til sjøl å kunne gjøre noe og til samlet og individuelt å gjøre opprør mot livsvilkår som forarmer".

Hm... Sterk kost, særlig når det kommer fra en psykolog, men det er gjenkjennelig. På Uelands hjemmeside finner du også et høringssvar om tvang, blant flere andre artikler.

Vold i psykisk helsevern

Verden er sjelden entydig. Hos nrk.no finner vi oppslag som fokuserer på de ansattes situasjon, nærmere bestemt i møte med vold fra pasienter:

Det er særleg i samband med grensesetjing at pasientane blir aggressive. Hjelpepleiaren har teke imot mange harde slag i løpet av sitt yrkesliv. Dei siste åra har han også merka seg at valden mot pleiarane har vorte råare enn før.

-Ja, eg har mange gonger gått sjukemeld i kortare periodar fordi eg har blitt slegen med knyttneve eller harde gjenstandar mot hovudet og stukken med spisse ting, seier hjelpepleiaren.

Dette er også sterk kost. Jeg sliter faktisk litt med å ta det innover meg. Jeg kan ikke huske at dette var noe stort tema da jeg satt i kontrollkommisjonen for et av våre psykiatriske sykehus i åtte år. Kan det være så store forskjeller regionalt?

Individuelle forskjeller

Det ville jo også vært interessant å få vite om det er store individuelle forskjeller: Er det noen ansatte som blir utsatt for vold oftere enn andre?

Vold kan og skal ikke forsvares, det må vi være tydelige på. Men det går an å forstå at den som blir sperret inne, ikke minst uten nødvendigvis å forstå hvorfor hun er sperret inne, kan bli aggressiv. ikke minst om hun møter ansatte som ikke klarer å oppvise tilstrekkelig respekt og situasjonsfornemmelse.

Håper jeg tar feil

Fagforeningene krever naturlig nok at helsemyndighetene må ta affære:

-Sjukepleiarane er dei mest valdsutsette arbeidstakarane i Noreg. Det er viktig å få gode data nasjonalt, slik at dei ulike psykiatriske avdelingane rundt om i landet kan lære av kvarandre. Helsedepartementet må ta ansvar for at me får på plass ein nasjonal oversikt, seier leiaren i Norsk Sjukepleiarforbund, Lisbeth Normann.

Viktig, det også. Men jeg er redd at når data skal samles inn og tolkes, vil det være uten medforskere med egenerfaring. Jeg håper jeg tar feil.

Erfaringer - en viktig ressurs

Det passer fint at neste lenke går til et oppslag som melder at erfaringer er en viktig ressurs. Nå er det kommet en brosjyre som informerer om medarbeidere med brukererfaring.

Glimt fra England

På bakgrunn av det jeg har vist dere til nå, er det kanskje noen som lurer på om twitter bare formidler lenker til norske nyheter. Svaret er definitivt nei. Det er tilfeldig at de første lenkene i samlingen min gikk til norske nettsteder.

Den neste lenka tar oss til England, der det også er folk som ikke er fornøyd med å være i institusjon.

Glimt fra Madagaskar

Jeg runder av twittermarkedsføringen og gjennomgangen av The Pros & Cons Of Psychiatric Institutions med et glimt fra Madagaskar.

Da jeg gikk på barneskolen, på slutten av 1960-tallet, var et av høydepunktene da vi fikk gå ned i bomberommet for å se billedband fra misjonsmarkene på Madagaskar. Men det er tydelig at misjonærene ikke har fått orden på alt ennå:

-Upløyd mark

- Psykiatri her på Madagaskar er upløyd mark, og politikarane vil, som gassarar flest, ikkje vite av dei som har psykiske lidingar. Den manglande politiske vilja rundt mental helse er reflektert i lova som styrar psykiatrien. Madagaskar var fransk koloni frå 1883 til 1960, og då franskmenna fann at arbeidet med mentalt sjuke måtte regulerast, innførte dei den franske lovgivinga. «Loi des aliénés», eller «lova om dei gale», frå 1838 har sidan den var innført lagt føringar for arbeidet med mental helse på Madagaskar.

Ratsifandrihamanana meiner at dersom det ikkje er noko press utanfrå er det ingen som krev endring i frå politikarane. Til det står psykiatrien på Madagaskar for svakt. I tillegg til at staten ikkje er interessert i mental helse er erfaringa til Ratsifandrihamanana at Verdas Helseorganisasjon (WHO) heller ikkje prioriterar mental helse på Madagaskar. Berre ein gong i året gjer WHO noko relatert til mental helse på øya, og det er på Verdas mental helse dag. Då arrangerar dei ulike seminar om mental helse.

Får satse på Verdensdagen

Vi får satse på Verdensdagen, med andre ord. Alle som leser NAPHA-bloggen vet selvfølgelig at den er 10. oktober, at det er Mental Helse som koordinerer den i Norge, og at det finner sted en rekke verdensdagarrangementer i ukene før og etter selve dagen.

Dagens musikklipp burde vært fra Madagaskar, men inntil jeg får flere musikalske kontakter på twitter får det holde med et band jeg hørte mye på da jeg var ung. Det har tilknytning til Ghana og England (blant annet), her er Osibisa.

 

 

 

TWITRER: NAPHA-blogger Odd Volden.

Kommenter:

Mer om

blogg

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen