Endret: 20. juni 2012
Sykehus

MENINGSBERETTIGET: Du er meningsberettiget og tjenesteverdig selv om du ikke ønsker å gå inn gjennom portalen til det psykiatriske huset, skriver NAPHA-blogger Odd Volden. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.

Den syke normaliteten

Den syke normaliteten

Å få en psykiatrisk diagnose kan lette skyldfølelsen og muliggjøre forsoning. Men det kan også gi en varig merkelapp, der man blir avhengig av "utenfraforklaringen" for å få en presis identitetsbeskrivelse, skriver Odd Volden.

Anders Johan W. Andersen er førstelektor i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Agder, forfatter, doktorgradsstipendiat og tidligere redaktør for Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Han har i en artikkel, basert på en studie gjennomført rundt årtusenskiftet, beskrevet det han oppsummert kaller ”den syke normaliteten”.

Viktig for brukerperspektivet

Jeg oppfatter denne artikkelen som en av grunntekstene på det norske psykisk helsefeltet. For brukerperspektivet er den viktig, fordi den åpner et rom for brukerne som gjør det mulig å stå på egne ben og ta selvstendige valg allerede på fenomennivå:

Du er meningsberettiget og tjenesteverdig selv om du ikke ønsker å gå inn gjennom portalen til det psykiatriske huset, forstått både som sosial struktur (utredning, diagnose, medisin, psykoterapi, ventelister, tvang) og materiell struktur (institusjoner, skranker, venterom, kontorer).

Fra sannhet til vranglære

Historien viser med tydelighet at det som fremstår som ubestridte sannheter i psykisk helsefeltet på et tidspunkt, blir vranglære noen år etterpå (Ware et al., 2007).

Det kan derfor være interessant å utforske hvordan psykiske lidelser beskrives i norske informasjonskampanjer, og hvilke virkninger en slik kunnskap kan få både for de personene som omtales og for samfunnets forståelser av normalitet og identitet.

Undersøkte temahefter

Artikkelen tar utgangspunkt i en studie som hadde til hensikt å gjøre nettopp dette, og byr på et gjensyn med en studie gjennomført rundt årtusenskiftet. Det er en undersøkelse av informasjonsmateriell fra Rådet for psykisk helse.

Totalt ni temahefter inngikk i undersøkelsen, og disse ble utarbeidet i perioden 1995 til 2000. Det er viktig å understreke at undersøkelsen ikke har gyldighet for Rådets informasjonsprofil anno 2012, og primært løftes fram igjen for å diskutere en tenkning omkring psykiske lidelser som fremdeles har stor aktualitet.

Presiserer det alminnelige

I intervjuer med mennesker med psykiske lidelser framheves positive personkarakteristika: «Den som venter seg en spenna gæern dame, blir snytt.  Vi møter en flott kvinne midt i livet, rolig, gjennomtenkt og klok.» (Schizofreni, s. 24). «Jeg var også svært urolig som barn (...). I dag jobber han som psykiatrisk sykepleier i en ledende stilling.» (Psykiske lidelser hos barn, s. 20).

Framstillingen kan ha den funksjonen at den argumenterer mot en antatt forestilling om at mennesker med psykiske lidelser ikke er som alle andre.

Kjennetegn for pasientintervjuer

Denne positive presiseringen bidrar til å skille ut disse intervjuene fra de andre. Fagfolk eller pårørende blir i mye mindre grad karakterisert i lignende positive vendinger, ei heller beskrevet med mer personlige karakteristikker.

Presiseringen av det alminnelige fungerer paradoksalt nok nærmest som noe ualminnelig i teksten. Det blir et kjennetegn for pasientintervjuer.

Den uvanlige sykdommen

«Jeg vil kalles schizofren, selv om jeg aldri så gjerne skulle ønske at jeg heller hadde brukket et ben, sier Else Marie Falch Gulbrandsen.» (Schizofreni, s. 27). Gjennom slike sammenligninger sidestiller temaheftene psykisk sykdom med somatisk sykdom.

Temaheftene argumenterer for at somatiske og psykiske sykdommer skal anerkjennes og verdsettes på lik linje. Denne sidestillingen viser seg imidlertid ikke helt uproblematisk.

Skyldes «nervene»

Psykisk lidelse som sykdom lar seg først identifisere når tilstedeværelsen av somatiske sykdommer er utelukket. Det finnes eksempler på mennesker som

har hatt en alvorlig dødelig sykdom, men som har blitt avvist og fått beskjed om at problemene skyldes «nervene».

Psykiske lidelser blir med andre ord en sykdom som atskiller seg fra de klare somatiske sykdommene, i den forstand at psykisk sykdom ikke kan påvises ved hjelp av røntgenapparat, blodprøver eller andre tester. Psykiske lidelser blir en litt ualminnelig sykdom.

Godt å få en diagnose?

Temaheftene beskriver vanskelighetene med å trekke noen entydige grenser, men

er samtidig tydelige på at grensen kan trekkes. Den psykiatriske diagnose utgjør en slags demarkasjonslinje som avgrenser og ringer inn psykisk sykdom.

Diagnoser framstilles i hovedsak som et ubetinget gode og en absolutt nødvendighet, både av mennesker med psykiske lidelser, pårørende og fagfolk. Temaheftene har utførlig informasjon om ulike diagnosegrupper, diagnostiske kriterier og diagnostiske manualer, og fremmer generelt et resonnement som går ut på at tidlig og riktig diagnose gir tidlig og riktig behandling, som igjen kan føre til mindre lidelse hos mennesker med psykiske lidelser.

Letter skyldfølelsen

Diagnosen letter skyldfølelsen og selvbebreidelsen. Den gir forklaring, og muliggjør også forsoning for de pårørende. Det handler ikke om meg og min måte å møte den andre på. Det handler om en alvorlig sykdom.

Varig merkelapp

På den andre siden kan en psykiatrisk diagnose representere en varig merkelapp, et sosialt stigma. Mange mennesker både kjemper og har kjempet for å bli kvitt sin psykiatriske diagnose.

Synspunkter sykeliggjøres

«Diagnosen inneber et formynderi der utøvarane ser på meg som sin myndling, seier Øyvind Fragell.» (Schizofreni, s. 14) Intervjuet med Øyvind Fragell blir også av denne grunn interessant. Det er et av svært få intervjuer som på flere punkter inneholder en grunnleggende kritikk mot innholdet i den psykiatriske praksis. Det blir derfor spesielt interessant å lese det påfølgende intervjuet med Levi Fragell.

Han forteller om sykdommen til Øyvind, og opprettholder slik en form for orden i den forstand at Øyvinds tidvis radikale betraktninger om psykiatrisk praksis i noen grad kan reduseres til å være uttrykk for sykdom. Temaheftene bryter her med sitt pragmatiske utgangspunkt om å fortelle om virkeligheten slik den viser seg for brukerne.

Medisinsk glansbilde

De gjentar og forsterker en forståelse av at det oppleves befriende og godt å få en psykiatrisk diagnose. Kritiske synspunkter på psykiatrisk diagnostikk og klassifisering både fra fagfolk og brukere blir så å si fraværende.

På mange måter gjøres denne kritikken om til uttrykk for fordommer og myter. Mennesker som ikke har denne forståelsen besitter ikke den riktige kunnskapen. Temaheftene, hvis fremste mål er å opplyse og fjerne fordommer og myter, bidrar slik sett også til å danne nye myter. Retorikken knyttet til psykiatrisk diagnostikk tjener som reklame for klassisk, akademisk, medisinsk psykiatri.

Analyse av temahefter

Hugger ut sosiale identiteter

Temaheftenes fortellinger om psykisk sykdom blir også fortellinger om identiteter. Den diagnostiske navngivingen hugger ut sosiale identiteter, og inngår i en virkelighetsfrembringende diskurs som former menneskers selv- og andreforståelse.

Mennesker med psykiske lidelser framstilles som vanlige mennesker med (u)vanlige sykdommer.

Den psykiske sykdommen kan imidlertid være av en slik art at den skjuler det «vanlige» mennesket, og gjør at personen framstår med uvanlige tanker, følelser og/eller handlinger. Framstillingen av psykisk sykdom innebærer at mennesker i ulik grad strever med å opprettholde styringen og kontrollen over seg selv og egne handlinger.

Fagfolk fortolker - brukerne bekjenner

Dette er en klar hovedtendens i den psykiatriske opplysningspraksis, og synliggjør samtidig den bakenforliggende rollefordelingen i heftene: Mens fagfolk og pårørende inntar og tildeles fortolkerens rolle, overlates bekjennelsens posisjon til mennesker med psykiske lidelser.

En av brukerne forteller hvordan opplevelsen av psykisk krise fører til en mistro til egen vurderingsevne, og en påfølgende tiltro til den medisinske ekspertise. Dette gjenfinnes også i temaheftene. Fagfolk og forskere blir fortolkere av mennesker med psykiske lidelser gjennom deres referanse til evidensbasert kunnskap.

Avhengige av utenfraforklaringen

Undersøkelsen antyder at mennesker med psykiske lidelser tildeles en identitet som både muliggjør og nødvendiggjør vurderinger av både troverdighet og ansvarlighet. De blir avhengige av utenfraforklaringen for å få en presis identitetsbeskrivelse, og får en

identitet som mulig syk. Deres handlinger og utsagn kan bli forstått som uttrykk for et mulig sykdomsutbrudd.

Svekker menneskers handlekraft

Slik sett kan moderne helseopplysning bidra til å svekke menneskers handlekraft, og øke

avhengigheten til andre menneskers vurderinger. Menneskets normalitet blir i første rekke bestemt av «den andre». En slik grunnantagelse om menneskelig lidelse og væren blir et paradoks, i en tid der den vedtatte hovedmålsettingen for de psykiske helsetjenestene er å bidra til å fremme selvstendighet og evnen til å mestre eget liv (St.prp. 63, 1997-98).

Act Naturally

Vi takker av Anders J. W. Andersen, og vandrer videre til dagens musikalske. Muppet Show har også en kommentar til forholdet mellom livsverden og systemverden. Figuren i speilet begynner å leve sitt eget liv, slik den psykiatriske diagnosen også har en tendens til å gjøre. Husk derfor: Act Naturally.

Odd Volden
  • Odd Volden er brukeraktivist og faglig rådgiver i NAPHA.
  • Han holder et skarpt blikk på psykisk helse, og blogger jevnlig på napha.no

NAPHA-blogger: Odd Volden.

Kommenter:

Mer om

blogg

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen