Publisert: 01. juni 2010
Olav Nyttingnes
FORSKNING: Olav Nyttingnes har sett på hva forskningen sier om erfaringer med brukeransettelser. Foto: Lisbeth Christensen.

- Brukeransettelse er fornuftig

- Brukeransettelse er fornuftig

Forskning viser at det går like bra med brukeransettelser som med andre ansettelser.

Det kom fram på NAPHAs seminar for ACT-team på Holmen fjordhotell i dag. 

- Brukeransettelse er fornuftig, og kanskje særlig i forhold ACT-teamenes målgruppe, sier Olav Nyttingnes i Rådet for psykisk helse.

Han har sett nærmere på hva internasjonal forskning sier om erfaringer med brukeransettelse.

- Konklusjonen i forskningen er at det går like bra med brukeransettelser som med andre ansettelser. På noen områder går det også litt bedre, men ikke mye. Det er ikke noe hokus pokus dette, sier Nyttingnes til NAPHA.no.

Forberedelse

Han mener det er viktig å forberede virksomheten og gi opplæring og støtte til den brukeransatte.

- Når det innføres nye yrkesgrupper vil det alltid være noen feilansettelser, dårlige arbeidsinstrukser og så videre i starten. Det må man bare regne med, sier Nyttingnes.

Han har funnet forskningslitteratur som viser at brukeransatte kan etablere litt raskere relasjon, særlig til mennesker med dårlige behandlingserfaringer.

- Det har noe med troverdighet og identifisering å gjøre, mener han.

Utfordringer

Forskningslitteraturen peker på flere utfordringer og problemstillinger i forhold til brukeransettelser:

Vil den brukeransatte være lojal mot teamets mål, også når en bruker vurderer ting annerledes enn teamet? Vil taushetplikten være et større problem for en brukeransatt enn for andre ansatte? Skal en brukeransatt selv ha rett til taushet om sin egen brukerhistorie? Skal en brukeransatt dele overskuddsinformasjon fra sin tid som bruker med resten av teamet?

- Jeg ser dette som spesialversjoner av problemer som er generelle i arbeidslivet, og mener de må løses på samme måte for brukeransatte som for alle andre ansatte, sier Nyttingnes. 

- Det er for eksempel ingen erfaringer i forskningslitteraturen om at taushetsplikten er et større problem for brukeransatte enn for andre ansatte. Noen vil til og med hevde at brukeransatte vil være spesielt påpasselige, fordi de har opplevd at egne opplysninger har flytt rundt.

I hodet

Det er ikke noen tradisjon i Norge for å tenke på brukere som ansatte i psykiatrien.

- Den største utfordringen ligger i den fagutdannetes hode, mener Nyttingnes.

Han tror mange har med seg holdninger som at ”en gang syk, alltid syk” og andre dårlig begrunnete forestillinger.

- Det er noen grunner til å tenke at brukeransettelser er en dårlig ide, men når man ser nærmere på det, så holder ikke de grunnene så godt. Den positive effekten ser ut til å være så mye større, sier Olav Nyttingnes.

Brukerrepresentant

Dag Øivind Antonsen, som er brukerrepresentant ved Tiller DPS, snakket også på ACT-seminaret i dag.

- Brukere har en erfaring som det er viktig for psykiatrien å ta i bruk, sier Antonsen til NAPHA.no.

Han ser det som aller viktigst at hver enkelt bruker blir tatt på alvor i forhold til det ståsted han eller hun har.

- Det blir ofte sagt at brukere ikke vet sitt eget beste og at de har dårlig forståelse for sin egen situasjon. Det fører til en overstyring som ikke er bra.

- Hva bør gjøres?

- Hver bruker må bli tatt på alvor, sånn at han eller hun kan ta ansvar for sitt eget liv og sin egen hverdag. Uansett hva andre mener er best for deg, må du selv ha et forhold til din egen situasjon. Hvis du hele tida skal forholde deg til andres oppfatning, blir du værende som pasient, sier Dag Øivind Antonsen. 

Presentasjon fra Olav Nyttingnes:Brukeransatte i kliniske roller 

Kommenter:

Mer om

nyheter act-.og.fact-team

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen