- Pårørende har ofte store hull når det gjelder kunnskap om selvskading. Mange tror det handler om selvmord, sier Lena-Maria Haugerud.
Det handler ikke om et ønske om å dø.
- Selvskading er en måte å regulere følelser på, sier Lena-Maria Haugerud, daglig leder i Landsforeningen for forebygging av selvskading, LFFS.
Tirsdag 1. mars blir den uoffisielle verdensdagen for forebygging av selvskading markert med et dagssemninar i Bergen. I fjor ble dagen markert for første gang i Norge - i Oslo.
- I land som England, Australia og USA er dagen allerede etablert. Nå jobber vi for at WHO skal gjøre det til en offisiell verdensdag på linje med f.eks Verdensdagen for selvmordsforebygging i september, sier Haugerud.
Mange gjør det i skjul, for selvskading er fortsatt tabubelagt. De kutter seg, biter seg, klorer seg eller skader seg selv bevisst på andre måter.
- Få tør stå åpenlyst frem og fortelle om det av frykt for å bli stigmatisert. Selvskading virker skremmende på samfunnet rundt, sier Haugerud.
Selvskading er vanligst blant ungdom og yngre voksne. Det er ulike årsaker til at mennesker skader seg selv, bevisst og i et mønster, men for mange er det måte å mestre følelser på.
- Både behandlere, pårørende brukere og samfunnet rundt trenger mer kunnskap om selvskading, sier Lena-Maria Haugerud.
Til seminaret i Bergen kommer psykolog Svein Øverland.
Han har blant annet skrevet sluttordet i boken "Kors på halsen" som kom ut i fjor. I boka forteller tre søstre om sin kamp mot selvskading. Den yngste av dem er den som kutter seg, og de to andre som forsøker å hjelpe henne fra det, ser situasjonen fra pårørendes perspektiv.
Seminardagen er rettet mot helsearbeiderne. Svein Øverland skal snakke om betydningen av å lytte til pasientene.
Foredraget har fått tittelen "Tango for to".
- Det handler om at det kan være lurt å følge pasienten, fremfor å fremskynde og presse på, sier Haugerud.
- Øverland er en av dem som uttaler seg best på området selskading i Norge. Han er engasjert. Ikke bare i pasientene og hjelpearbeidere, men også i pårørende, sier Haugerud.
Alain Topor, sjef for FOU-enheten i Psykiatrin Södra og Institusjonen för Socialt Socialt Arbete ved Stockholms Universitet kommer også i Bergen 1. mars.
I januar holdt Alain Topor foredrag i Kristiansand om Recovery og bedringsforskning.
Denne gangen skal han snakke om relasjonen mellom pasient og behandler. Hvis ikke behandlingen virker, kan det skyldes noe så allment som at kjemien mellom de to ikke stemmer så godt.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?