Slik kan pasienten motiveres

Publisert: 11. april 2011
Oppdatert: 11. april 2011
Gunnhild Bagøien
MOTIVASJON: – Rus kan ha positive sider for pasienten. Gjennom motiverende intervju kan vi snakke om hva som er bra og ikke bra med rusen, og hva han oppnår hvis han endrer eller ikke endrer adferden, sier psykiater Gunnhild Bagøien. Foto: Lars Andreas Dybvik.
MOTIVASJON: – Rus kan ha posi...

Slik kan pasienten motiveres

Psykiater Gunnhild Bagøien forteller om samtalemetoden motiverende intervju.

Se for deg at du vil hjelpe en pasient til å snakke om sin rusavhengighet.

Du vil undersøke om han kanskje kan endre på rusbruken.

Hvordan starter du samtalen?

Lagerarbeideren

Kjell jobbet to dager i uken på et lager.

Nå kan jobben gå i vasken, etter at han har kommet ruset på jobben flere ganger i løpet av tre måneder.

Arbeidsgiver har gitt ham advarsel: Hvis dette skjer en gang til, så får han sparken.

Terapeuten: – Du forteller at du kan miste jobben. Hva tenker du om det?

Kjell: – Det ville vært trist.

Terapeuten: – Trist…

Kjell: – Ja, da har jeg ikke noe å gå til.

Terapeuten: - Jobben er viktig for deg…

Kjell: – Selvfølgelig, det er her jeg tjener penger, har kolleger og et sted å gå til på dagtid.

Terapeuten: – Hva mener du skal til for at du skal kunne holde på jobben?

Kjell: – Da må jeg slutte med cannabis, eller i hvert fall redusere bruken, så jeg ikke kommer ruset på jobb.

Livsstilsendring

Slik starter et motiverende intervju med Kjell.

Dette er et oppdiktet navn, men historien viser hvordan samtalestilen i motiverende intervju kan være med:

  • Åpne spørsmål.
  • Oppmuntre pasienten til å snakke om sine grunner for  endring, og skape refleksjoner hos pasienten som kan føre til endringer.
  • Invitere til samarbeid.
  • Ha fokus på klientens situasjon

Samtalemetode 

Motiverende intervju er en samtalemetode i arbeid med livsstilsendring. Det er et sett med teknikker, i tillegg til en holdning hos terapeuten.

Terapeuten må være empatisk, bekreftende og respektfull overfor pasienten.

Samtidig må han gi støtte, håp og oppmuntring. På denne måten skapes det et trygt klima hvor pasienten kan ta opp vanskelige tema.

Sårbarhet

Slike samtaler er ofte utfordrende for klienten, fordi det kan åpne opp for sårbarhet, egenkritikk, skam og skyld.

Pasienten har kanskje forsøkt å endre livsstil eller tankemønster tidligere, men ikke fått det til. 

Terapeuten skal bidra til at klienten kan føle på det vanskelige, sette ord på det og erkjenne de valgene hun står overfor.

– Vi blir mest påvirket av de ønsker og grunner vi selv har for endring. Vi har vanskeligere for å ta inn over oss det andre mener er riktig for oss, sier psykiater og stipendiat Gunnhild Bagøien ved St. Olavs hospital, Psykisk Helsevern avdeling Østmarka.

Forskning

Motiverende intervju ble utviklet i rusfeltet fra 1980-tallet.

Det er en metode som i klinikk og forskning har vist å kunne gi reduksjon i rusbruk og endring av annen livsstil.

De ti siste årene er det brukt også overfor pasienter med både rusavhengighet og psykiske lidelser.

Motiverer

Hensikten er at endring hos pasienten må skje ut fra pasientens egne vilkår. Ofte skjer endring spontant, men kan settes i gang etter et motiverende intervju.

Hvis pasienten skal finne sine egne grunner for endring, må samtalen styre unna overtalelse og konfrontasjon fra terapeutens side.

I intervjuet er det pasienten som  konfronterer seg selv gjennom å snakke om ”hvor er jeg, hvor vil jeg”. Dermed kan det bygges opp motivasjon for endringer.

Gjennom dialog må pasienten bestemme hva som skal tas opp og selv argumentere for hva som bør endres og hvordan det bør skje.

Beslutning 

Terapeutens rolle er å lytte godt etter pasientens argumenter for endring og invitere han eller henne til å utdype disse. Dersom pasienten er klar for endring, kan en hjelpe til en beslutning om endring.

– Terapeuten kan ha andre mål enn pasienten, for eksempel hvis terapeuten ser at pasientens valg vil være til skade for henne?

– Terapeuten kan sitte med viktig kunnskap, som kan være nyttig for klienten å kjenne til, når hun skal vurdere endring. For eksempel hvis hun bruker cannabis, så kan det være nyttig å få vite om negative helsemessige konsekvenser, sier Bagøien.

Informasjon 

Derfor er informasjon viktig.

I motiverende intervju skjer det en informasjonsutveksling, etter at terapeuten spør ”er det greit for deg at jeg sier litt om hva vi vet om sammenhengen mellom rusmiddelbruk og psykisk helse”? 

Så spør terapeuten pasienten om hva hun tenker og om hun har noen erfaringer om informasjonen som er gitt.

Pasient og terapeut kan da diskutere innholdet og betydningen for pasienten, og på denne måten også bygge motivasjon for endring. 

Rådgir 

Noen ganger kan det være fristende for terapeuten å gi råd. Dette kan være bra hvis pasienten er klar for å gjøre endringer i livet sitt. Hvis pasienten derimot ikke har tenkt på å endre noe, kan det virke mot sin hensikt.

– Hva gjør terapeuten hvis pasienten ikke vil endre adferd?

– Slike situasjoner er ikke uvanlige. For eksempel rus kan ha positive sider for pasienten. Hvis pasienten er bevisst de negative sidene ved bruken, kan vi snakke om hva som er bra og ikke bra med rusen, hva oppnår hun hvis hun endrer eller ikke endrer adferden. Terapeuten hjelper med å strukturere samtalen. Samtidig utforskes om pasienten er klar til å gjøre endringer og lage en plan for dette.  Dersom pasienten ikke er bevisst de negative sidene, kan informasjonsutveksling være det man starter med, sier Bagøien.

Kurs 

Terapeuter som skal gjennomføre motiverende intervju har minimum tredagers kurs i teknikken. Deretter bør de trene på metoden.

Bagøien har brukt motiverende intervju i sitt arbeid på akuttpsykiatriske avdelinger, poliklinikker og langtidsavdelinger.

Hennes erfaring er positive, blant annet fordi pasienter forteller at samtaleformen får dem til å snakke mer åpent, samtidig som terapeutene gir bekreftelser på om de har forstått det pasienten er opptatt av.

Vil du lese mer om dette emnet? Gunnhild Bagøien anbefaler:

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen