Endret: 05. mai 2011
Fra teateroppsetningen
INNLEVELSE: Anne Kokkinn (t.h.) og Marte Stolpe er to av de tre skuespillerne som spiller persongalleriet i livet til Arnhild Lauveng, som tidligere hadde diagnosen schizofreni og i dag er psykolog.(Foto: Beathe Schieldrop)

Teater som berører

Teater som berører

-Blir man ikke berørt av dette som fagperson bør man søke attføring og bli elektriker i stedet.

Det sier psykisk helse-studentene Unni Nordgaard og Monica Nitteberg etter å ha sett teaterstykket I morgen var jeg alltid en løve, som ble spilt for full sal på Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) 5.mai.

Møtt som medmenneske

Stykket er basert på psykolog Arnhild Lauvengs selvbiografiske bok med samme tittel. Det viser hvordan Lauveng som 27-åring ble frisk etter å ha levd med diagnosen schizofreni i 10 år. Deretter realiserte hun sin drøm om å bli psykolog.

-Lauveng er 38 år i dag, og en slags rockestjerne innen sin diagnose ved at hun ble frisk av schizofreni, selv om legene sa det var umulig. Budskapet i stykket er at det ikke alltid er bare medisinering som skal til, men å bli sett og møtt som et medmenneske, sier skuespiller Anne Kokkinn.

-Spesialist på eget liv

Sammen med kollegene Ida Holten Worsøe og Marte Stolp fikk hun stående applaus fra publikum, som bestod av studenter fra etterutdanning innen psykisk helsearbeid ved HiST. De tre skuespillerne byttet konstant roller, og publikum fikk møte både de som var positive mennesker for Arnhild Lauveng og de som ikke var det.

Dyremetaforer brukes mye i stykket. Tittelen spiller på at hun ønsket å leve fritt som en løve, mens hun på institusjonen derimot måtte leve livet sitt som en sau som ble styrt av andre.

-Jeg har nesten ikke ord. Skuespillerne var fantastiske og stykket berørte meg dypt. Dette teaterstykket viser hvor viktig det er at vi som jobber med mennesker gir fra oss makt til de som søker hjelpen vår. Det er den enkelte som er spesialist på sitt eget liv, sier student Monica Nitteberg.

-Legene opphengt i diagnoser

Nitteberg er fra før sykepleier, og snart ferdig med ettårig videreutdanning innen psykisk helsearbeid. Klassevenninnen Unni Nordgaard har bakgrunn som lærer.

-Legene skulle ha sett dette stykket. De er veldig opphengt i diagnoser, og det smitter nedover i systemet. På vår utdanning har vi blitt gjort veldig bevisste på ikke å fokusere for mye på diagnose, men derimot å møte personer som individer, sier Nordgaard.

Hjulpet av sommervikar

Både for schizofrene og andre pasienter er det sentralt at de må få troen på at de kan mestre, og at de blir tatt på alvor, mener hun.

- Det er ikke alltid fagfolkene som er de beste til å sørge for dette. For eksempel så vi i dette stykket hvordan en journaliststudent med sommerjobb ved institusjonen til Arnhild Lauveng var den som best forstod betydningen av å lytte til henne og samtidig stille krav. Han sa at hvis hun tok medisinen sin så fikk han beholde jobben og dermed spart opp penger til bil. Dermed kom hun i en situasjon der hun kunne gjøre ham en tjeneste, og ikke bare være mottaker av hjelp. Hun følte seg til nytte, og det er viktig, sier Nordgaard.

 

Teaterstykket "I morgen var jeg alltid en løve"

I morgen var jeg alltid en løve er basert på Arnhild Lauvengs bok med samme tittel. Stykket handler om hvordan Lauveng ble frisk fra schizofreni da hun møtte mennesker som ikke behandlet henne som et medisinsk kasus, men som så hennes behov og lyttet til henne. Teaterstykket hadde premiére på Litteraturhuset i Oslo i fjor, og ble spilt fire ganger på Nationaltheatret. Det spilles både for vanlig publikum og for fagfolk og brukere gjennom oppdrag fra blant annet utdanningsinstitusjoner.

 

 

BLE BERØRT:-Teaterstykket viser hvordan tjenesteapparatet kan begå grusomme overgrep ved å ikke se enkeltmennesket, men i stedet være opphengt i diagnose og behandlingsmetode, mener psykisk helse-studentene Monica Nitteberg (t.h.) og Unni Nordgaard.(Foto: Roald Lund Fleiner.)

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen