Endret: 05. desember 2011
Toril Heggen Munk
TRENGER KRITISKE RØSTER: -Noen sitter som brukerrepresentant for å spise kirsebær med de store og dyrke egne interesser. Kirsebær er godt, men det er ikke disse representantene som tar til motmæle og stiller nødvendige krav overfor systemet, mener nestleder i Norges Handikapforbund, Toril Heggen Munk. FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA.

-Bær brukerrollen med stolthet

-Bær brukerrollen med stolthet

-Å hevde sin kompetanse som bruker, og bære brukerrollen med stolthet i møte med tjenesteutøverne, er vel så viktig som hvilke begreper man setter på rollen.

Det mener Toril Heggen Munk. Hun er nestleder i Norges Handikapforbund, erfaren brukermedvirker og ansatt ved Lærings- og mestringssenteret ved Sykehuset Innlandet.

Workshop om begreper

5.desember var hun en av 25 deltakere på en workshop i Trondheim om begrepsbruk innen psykisk helsefeltet, arrangert av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse og NAPHA.

Merkelapper og holdninger

Heggen Munk bruker et eksempel fra sitt mangeårige arbeid med utviklingshemmede.

-Før ble de kalt åndssvake, deretter psykisk utviklingshemmede og nå utviklingshemmede. I dag vil mange bruke moderne teknologi til å sortere bort denne gruppen. Finere merkelapper gir altså ikke nødvendigvis bedre holdninger, understreker Heggen Munk.

-Blir gisler

Hun forteller om kampen for å få innpass i ulike råd og utvalg.

-Det har gått fra at vi ikke fikk være med og diskutere, til at vi nå inviteres inn over alt. Men ofte blir vi sittende som gisler, uten reell innfytelse. Å skaffe nok dyktige brukermedvirkere, som krever innflytelse og har kompetanse til å ha det, er derfor en utfordring for brukerorganisasjonene, mener Heggen Munk.

-Kirsebær med de store

Brukerrepresentanter bør være motivert av å gjøre en jobb for dem de representerer, og tørre å være kritisk, mener hun.

-Noen sitter som brukerrepresentant for å spise kirsebær med de store og dyrke egne interesser. Kirsebær er godt, men det er ikke disse representantene som tar til motmæle og stiller nødvendige krav overfor systemet, mener Heggen Munk.

-Bruker med virkning

-Jeg har derfor kalt mitt innlegg i dag "Bruker med virkning", for å vise at det er viktigere å fylle ordene med innhold enn å bruke store ressurser på å finne nye ord, sier hun.

-Lær av næringslivet

Hun skulle samtidig ønske at helsevesenet etterspurte brukererfaringer med like stor interesse som kommersielle bedrifter gjør når de skal selge produkter.

-Når MMI ringer og spør meg om hvilke produkter jeg liker best, så er det fordi bedriftene som har bestilt spørreundersøkelsen trenger å vite dette. I helsevesenet er det motsatt. Der er det vi som brukere som ber om å bli hørt, og det er et helt annet utgangspunkt for å få makt, mener Heggen Munk.

Trenger status

Hun mener Norge må ratifisere FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

-Vi er i selskap med Russland, Libya, Madagaskar og noen andre land som ikke har ratifisert konvensjonen. En ratifisering vil bety en økning av statusen til mennesker med brukererfaring, enten det er personer med fysiske eller kognitive funksjonsnedsettelser, mener Heggen Munk.

Ord og handling

Faglig rådgiver i NAPHA, Dagfinn Bjørgen, styrte de mange debattene under workshopen. Han utfordret deltakerne til å si hva de mener ligger i begrepet brukerperspektiv.

-Min forståelse av begrepet har forandret seg mye siden jeg selv var bruker av psykisk helsetjenester for en del år siden, og fram til nå. I dag er jeg opptatt av hvordan tjenesteutøvere må vise gjennom handling at de lytter til brukere, og ikke bare sier at det er viktig å gjøre det, sier Bjørgen.

Hva betyr brukerperspektiv?

Blant deltakerne på workshopen var både folk med egenerfaring som brukere av psykisk helsetjenester, forskere på feltet, ansatte i kommunalt psykisk helsearbeid og andre fagfolk. Gjennom gruppearbeid kom de fram til blant annet disse betraktningene rundt hva som ligger i begrepet brukerperspektiv:

  • Det finnes ikke bare ett brukerperspektiv, heller ikke bare ett fagperspektiv
  • Brukerorganisasjonene har ulike perspektiver: Mens noen er opptatt av brukerens autonomi og i mot all bruk av tvang, åpner andre for en viss bruk av dette
  • Det er ikke gitt at det kun er brukerne som har erfaringene, og kun fagfolkene som kan teorien
  • Brukerrepresentanter er farget av sine egne holdninger og behov, som ikke nødvendigvis er sammenfallende med det alle de representerer mener
  • Tro på egen kompetanse og empowerment er viktig for brukerrepresentanter
  • Også  tjenesteapparatet trenger kurs i brukermedvirkning, for å kunne forstå brukerrollen bedre
  • Brukerrollen må verdsettes og gis innflytelse, samtidig som dette ikke betyr at man alltid skal få viljen sin 
  • Det varierer hva fagfolkene verdsetter høyest: En brukerrolle der brukerrepresentanten forteller sin individuelle historie, eller at vedkommende besitter generell brukerkompetanse og kan snakke for andre enn bare seg selv
  • Indre hierarki i brukerorganisasjonene, utfra hvor mye folk har slitt og dermed anses berettiget til å mene i en brukerrolle
  • Viktig å være bevisst på maktforholdet mellom brukermedvirkeren og representantene fra fagmiljøene.
  • Brukerrollen må ikke bli en klagerolle: Også de positive eksemplene på god behandling er viktige å få frem
-HANDLING VIKTIGST: Faglig rådgiver i NAPHA, Dagfinn Bjørgen.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen