-En nokså sterk hypotese er at det er flere som fortsatt sliter blant dem som rapporterte om depressive symptomer to ganger som ungdom enn blant dem som bare rapporterte om dette én gang. For den sistnevnte gruppen antar vi at problemene var mer forbigående.

Det sier førsteamanuensis i barne- og ungdomspsykiatri ved NTNU i Trondheim, Anne Mari Sund, til napha.no.

Fra ungdom til voksen

Gjennom undersøkelsen Ungdom og psykisk helse, som Sund er prosjektleder for, ble over 2400 ungdommer i alderen 14-15 år kartlagt i 1998 og 1999 om deres psykiske helse. I dag er de som ble intervjuet blitt voksne på rundt 27 år.

• Les mer om unge og psykisk helse på napha.no

Nettbasert

Sund har sammen med forskningsassistent Johannes F. Sigurdsson sendt ut innbydelsesbrev til de tidligere deltagerne om å delta i en nettbasert oppfølgingsundersøkelse, for å sjekke deres psykiske helse i dag.

Bred kartlegging

-Undersøkelsen omfatter både depresjon, angst, atferdsproblemer og rus, forklarer Sund.

Hun er nysgjerrig på om de som fortsatt sliter har de samme problemene i dag som de hadde i ungdomstiden.

Like eller nye problemer?

-Tidligere forskning viser at alvorlig depresjon har en tendens til å komme igjen. Vi vil finne ut om problemene er de samme i dag som i ungdomstiden, eller om for eksempel depresjon i ungdomstiden har blitt byttet ut med rusproblemer i voksen alder eller om dette er kommet i tillegg, sier Sund.

Viktig periode

I et intervju med Adresseavisen 23. januar påpeker Sund at 14-15-årsalderen er en viktig periode i unge menneskers utvikling.

-Ungdommene må finne sin egen identitet. De blir mer selvstendige i forhold til foreldrene. Samtidig blir livet mer krevende sosialt. Vennskap med jevnaldrende - eller mangel på venner - spiller en stor rolle. Noen blir utsatt for mobbing, sier Sund til avisa.

Mobbing, stress og tap

Foruten mobbing, ble faktorer som flytting, skilsmisse og tap av venner eller nære pårørende undersøkt i 1998 og 1999.

-Også relasjon til læreren, og såkalt skolestress og følelsen av å ikke strekke til, ble undersøkt, forteller Sund til napha.no.

Suksessfaktorer

Oppfølgingsstudien vil se på sammenhengen mellom slike problemer i ungdomstida og hvordan man mestrer livet som voksen. I tillegg vil forskerne undersøke om det er faktorer som viser seg spesielt gunstige med tanke på å bli kvitt problemene.

-Både egen mestringsevne og ytre faktorer som relasjoner er sentrale i dette bildet. Har for eksempel de som har og har hatt en god relasjon til sine foreldre klart seg bedre enn andre? Og hva med dem som har fått profesjonell hjelp kontra dem som ikke har fått det, spør Sund.

Psykisk helse og somatikk

Også spørsmål om deltakelse i arbeidsliv, samt generelle helsespørsmål, vil bli stilt.

-Sammenhengen mellom psykiske problemer og somatiske plager er noe vi er opptatt av i undersøkelsen, sier hun.

Funn fra sist

Undersøkelsene som ble gjort av ungdommene i 1998 og 1999 viste blant annet dette:

• Fysisk trening ser ut til å motvirke depresjon hos ungdom
• For mye stillesittende aktivitet er viktig å hindre, spesielt hos gutter
• Tidlig behandling av søvnforstyrrelser kan kanskje forebygge mer alvorlige psykiske lidelser
• Hyppige smerter, enten det gjelder hodepine, magesmerter eller annet, kan være tegn på underliggende problemer
• Konsentrasjonsvansker, selvforakt og ensomhet er utbredt blant de som opplever depresjon. Mye stress i hverdagen eller store enkeltbelastninger er andre risikofaktorer. Også personer med annen etnisk bakgrunn er ekstra utsatt.
• Jenter er mer utsatt for alvorlig depresjon enn gutter.