Endret: 02. mai 2012
Stian Biong
METAFORER: –Helse- og sosialpersonell trenger å lytte til personens bruk av ord og å kunne gjøre språkobservasjoner i akutte kriser. De bør alltid reagere på metaforisk språk, sier førsteamanuensis Stian Biong ved Høgskolen i Buskerud. (Foto: Bjørn Kvaal)

Språk kan avsløre overdose

Språk kan avsløre overdose

Knekk språkkoden og gjør språkobservasjoner i akutte kriser. Slik kan du lettere forstå og undersøke hva som ligger bak overdoser.

-Ved å lytte etter metaforisk språk hos personer som står i fare for å ta overdose får helse- og sosialpersonellet muligheter til å bruke et verktøy som de har tilgang til hele tiden, nemlig språket, sier Stian Biong.

Han er førsteamanuensis ved Institutt for forskning innen psykisk helse og rus ved Høgskolen i Buskerud.

Tause om sine behov

På en konferanse i Trondheim tidligere i år la Biong frem sine funn fra en undersøkelse han gjennomførte i 2010-2011. Undersøkelsen omfatter alle som døde av overdoser i løpet av tre år i Oslo.

Biong intervjuet til sammen drøyt 60 personer med alvorlige narkotikaproblemer, familiemedlemmer og venner, samt fagfolk. Målet var å belyse omstendighetene og livssituasjonen hos de avdøde siste år før dødsfallet. Forskerne så også på rollen som hjelpeapparatet spilte.

Symbolspråk

I akutte kriser var det vanskelig for mennene å si fra om sine behov. Hverdagsspråket var begrenset, og mennene hadde liten trening i å fortelle om sine livserfaringer. Kulturelle idealer om autonomi og kontroll spilte også inn. I stedet overtok symbolspråk og doble meninger gjennom metaforer.

–Det var særlig opplevelsen av seg selv deltakerne kommuniserte gjennom metaforer. Dette krever en spesiell sensitivitet hos helse- og sosialpersonell å få tak i, mener Biong.

"Se i avisa i morgen"

Du kan spørre ”Hvordan går det?”. Svaret kan bli ”Det kan du lese om i avisa i morgen.” Betyr det dødsannonsen eller at vedkommende har vært med på noe annet som gir omtale?

Biong mener personell alltid bør reagere på metaforisk språk. Og språkets innhold må undersøkes. Det kan gi relevant hjelp fordi det gir tilgang til brukerens eget perspektiv og personens erfaringskunnskap.

Observere endringer

Hvis slike uttalelser skrives ned og rapporteres, så kan personell observere endringer i vedkommendes bruk av språk over tid.

Metafor-grupper

Metaforene Biong fant i sitt avhandlingsarbeid handlet om deltakernes opplevelse av seg selv, og kunne deles i flere grupper:

Da rusproblemene, overdosene og selvmordsadferden startet, var dette ofte knyttet til krenkelser og til i stigende grad å være sosialt isolert.: ”Jeg levde to parallelle liv”, ”jeg ble solgt første gang jeg brukte heroin” eller ”jeg ble kastet ut hjemmefra da jeg var 15.”

”Jeg kokte innvendig”

Etter hvert som problemene tiltok kom det metaforer som var mer symbolske, og i utsagn som symboliserte at man nærmet seg punket der det ikke nyttet å snu. Språket var kraftigere: ”Jeg gikk rundt og kokte innvendig” og ”jeg følte meg som en rotte i en krok som ikke burde ses eller snakkes til.”

Vil hjelpe sine nærmeste

En deltaker sa at ”det hadde vært bedre for familien min om jeg hadde gitt dem en grav å gå til”. Det var en tvetydighet i dette. Han ville ta ansvar for de pårørende, og dette ansvaret er det viktig å støtte. Helse- og sosialpersonell kan da spørre om det finnes måter for vedkommende å hjelpe pårørende på ved å utsette dette eller legge bort planene.

Fremmer samarbeid

Dette er eksempler Biong mener kan fremme samarbeid med personer med rusproblemer:

• Få dem til å beskrive situasjonen og behovene

• Fokuser på personens eget perspektiv, slik at makt til å forstå situasjonen/hva som kan hjelpe kan overføres til personen selv

• Utvikle nasjonale retningslinjer som har screening, livskvalitet og subjektive data

• Se på deg selv som følgesvenn, og ikke en som eier løsningene alene

• Alle kan ”komme seg”, men noen ganger må du som hjelper være bærer av håp

• Et hvert møte kan redusere følelsen av smerte og sosial isolasjon

-Relasjonen til far

Biong etterlyser også økt kompetanse på kjønn og kulturelle idealer hos helse- og sosialpersonell. For eksempel om hvordan menn forholder seg til hverandre, og at relasjoner menn i mellom kan legge føringer for hvordan menn lever livet . Av og til kan menns rusadferd, overdoser og selvmordsproblematikk være forsøk på å leve opp til maskuline kulturelle ideal.

–Menn med rusproblemer bør inviteres til å snakke om relasjonen til far, sier Biong.

Eneste eller eldste sønn

I avhandlingen hans var alle mennene eneste eller eldste sønn. Biong spekulerer på om de av den grunn var blitt særlig utfordret på kulturelle maskuline ideal om uavhengighet, rasjonalitet og kontroll. Ble det stilt spesielle krav til dem siden de var eneste eller eldste sønn?

Kontrollerer én ting: Døden

–Felles for dem jeg har intervjuet var at de over et langt tidsrom ikke klarte å leve opp til idealene. Dette så ut til å bli kompensert med risikoatferd for å kunne posisjonere seg i det maskuline hierarkiet. Å kontrollere døden kunne være viktig når de ikke kunne kontrollere noe annet. Noen ruset seg også for å komme seg bort fra selvmordstankene en stund, sier Biong.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen