Endret: 26. september 2012
Minnesmarkering Oslo
NY UNDERSØKELSE: 325 personer som var på Utøya under terrorangrepet 22. juli 2011 har deltatt i en undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Sliter psykisk etter Utøya

Sliter psykisk etter Utøya

Blant deltakerne i en ny undersøkelse er 7 av 10 som var på Utøya 22. juli i fjor mye plaget av angst- og depresjonssymptomer. Nesten halvparten har symptomer tilsvarende posttraumatisk stresslidelse.

-Jeg er ikke overrasket over at mange har sterke reaksjoner fremdeles. Relativt sett er det ganske kort tid som er gått for at sånne sår skal leges. Men jeg må si at jeg er veldig spent på hvordan det blir om enda et år igjen, sier psykolog i psykisk helseteam i Skedsmo kommune, Håvard Hådem, til napha.no.

Ny undersøkelse

325 personer som var på Utøya under terrorangrepet 22. juli 2011 har deltatt i en undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). I tillegg har 463 foreldre og omsorgsgivere deltatt. De ble spurt om sin psykiske helse både i starten av året, og nå i september.

Hovedfunn

  • Nesten halvparten av de som hadde vært på Utøya rapporterte om symptomer tilsvarende eller på grensen til posttraumatisk stresslidelse. Blant foreldrene var det tilsvarende tallet 25 prosent.
  • Over 70 prosent rapporterte at de var mye plaget av ett eller flere symptomer på depresjon eller angst. Blant foreldrene var det tilsvarende tallet 40 prosent.
  • Over halvparten av deltakerne i undersøkelsen hadde minst en kroppslig plage de var mye plaget av, som vondt i magen, vondt i hodet eller kraftløshet i deler av kroppen.
  • Cirka halvparten av dem som hadde vært på Utøya rapporterte at det var veldig vanskelig å godta at den de hadde mistet faktisk var død. Mange var plaget av bilder eller tanker om dødsfallet.
  • Blant dem som var på Utøya oppga nesten halvparten at det var veldig vanskelig å utføre hverdagslige gjøremål.
  • 25 prosent av dem som var på Utøya rapporterte at de var mindre interessert i de tingene de pleide å gjøre før terrorangrepet.
  • Cirka 85 prosent av informantene oppga at de hadde mennesker rundt seg som brydde seg om dem, som de kunne snakke med og som kunne gi dem viktige råd.
  • 70 prosent av ungdommene rapporterte om dårligere skoleprestasjoner, 9 prosent om bedre.
  • 80 prosent hadde noen på skolen å snakke med dersom de trengte det.
  • 90 prosent opplevde seg lyttet til og forstått av avhører i politi- eller dommeravhør. 10 prosent opplevde avhøret som belastende i stor eller meget stor grad.
  • De fleste som deltok i studien var blitt kontaktet av kommunalt kriseteam eller andre ansatte i kommunen eller bydelen rett etter hendelsen.
  • 90 prosent av dem som hadde vært tilbake på Utøya opplevde dette som nyttig i stor grad.
  • Foreldrene opplevde i større grad enn de overlevende at tilbakereisen også hadde vært en belastning for dem.

-Helt naturlig

Håvard Hådem er psykolog i psykisk helseteam i Skedsmo kommune. Han har jobbet med pårørende og direkte berørte etter terrorangrepene 22. juli, både i det umiddelbare krisearbeidet og i det etterfølgende oppfølgingsarbeidet.

Han kjenner seg igjen i funnene i undersøkelsen.

-Både symptomene og konsentrasjonsvanskene det rapporteres om er helt naturlige etter så kort tid, mener Hådem.

Svært ulike opplevelser

Han understreker at den terapeutiske tilnærmingen må tilpasses den enkeltes opplevelser og erfaringer fra å ha vært på Utøya.

 -Det å ha blitt skutt og skadet er en direkte påminnelse om det som skjedde, og er en opplevelse av å ikke ha kontroll. Å komme seg unna er derimot en mestringsopplevelse. Disse to ulike opplevelsene viser seg også i form av forskjeller på symptomtrykket i etterkant, sier Hådem.

-Klare å glede seg

Ingen av dem han selv har jobbet med opplevde å bli skutt selv.

-Bearbeiding av sorg over tap av venner har vært sentralt. Samtidig har det å gripe fatt i den enkeltes mestringshistorie vært viktig i det terapeutiske arbeidet. For noen har det betydd mye å klare å glede seg over og feire at de kom seg unna, understreker han.

Pårørende trenger oppfølging

I tråd med funnene i undersøkelsen har Hådem erfart at også pårørende i mange tilfeller har hatt traumatiske opplevelser.

-Det å ha opplevd at barna deres svevde i livsfare er noe mange har slitt med i etterkant, sier han.

Samarbeid viktig

For den gruppen som utvikler en posttraumatisk stresslidelse-diagnose mener han det blir svært viktig med et tett samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste i tiden fremover.

-I henhold til prioriteringsveilederen, som sier noe om hva kommunene skal gjøre og hva spesialisthelsetjenesten skal gjøre, så vil det være naturlig at en del av dem som får en PTSD-diagnose får oppfølging fra sistnevnte, mener Hådem.

Les også på napha.no:

Napha.no laget etter 22. juli i fjor en informasjonsside om psykisk helsearbeid etter terrorangrepene.

NY UNDERSØKELSE
  • 325 personer som var på Utøya under terrorangrepet 22. juli 2011 har deltatt i en undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
  • I tillegg har 463 foreldre og omsorgsgivere deltatt. De ble spurt om sin psykiske helse både i starten av året, og nå i september.
  • Deltakerne vil senere bli intervjuet enda en gang. Hensikten er å skaffe kunnskap om hvordan posttraumatiske reaksjoner utvikler seg over tid.
JOBBER MED OPPFØLGING: Håvard Hådem, psykolog i psykisk helseteam i Skedsmo kommune.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen