Blant deltakerne i en ny undersøkelse er 7 av 10 som var på Utøya 22. juli i fjor mye plaget av angst- og depresjonssymptomer. Nesten halvparten har symptomer tilsvarende posttraumatisk stresslidelse.
-Jeg er ikke overrasket over at mange har sterke reaksjoner fremdeles. Relativt sett er det ganske kort tid som er gått for at sånne sår skal leges. Men jeg må si at jeg er veldig spent på hvordan det blir om enda et år igjen, sier psykolog i psykisk helseteam i Skedsmo kommune, Håvard Hådem, til napha.no.
325 personer som var på Utøya under terrorangrepet 22. juli 2011 har deltatt i en undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). I tillegg har 463 foreldre og omsorgsgivere deltatt. De ble spurt om sin psykiske helse både i starten av året, og nå i september.
Hovedfunn
Håvard Hådem er psykolog i psykisk helseteam i Skedsmo kommune. Han har jobbet med pårørende og direkte berørte etter terrorangrepene 22. juli, både i det umiddelbare krisearbeidet og i det etterfølgende oppfølgingsarbeidet.
Han kjenner seg igjen i funnene i undersøkelsen.
-Både symptomene og konsentrasjonsvanskene det rapporteres om er helt naturlige etter så kort tid, mener Hådem.
Han understreker at den terapeutiske tilnærmingen må tilpasses den enkeltes opplevelser og erfaringer fra å ha vært på Utøya.
-Det å ha blitt skutt og skadet er en direkte påminnelse om det som skjedde, og er en opplevelse av å ikke ha kontroll. Å komme seg unna er derimot en mestringsopplevelse. Disse to ulike opplevelsene viser seg også i form av forskjeller på symptomtrykket i etterkant, sier Hådem.
Ingen av dem han selv har jobbet med opplevde å bli skutt selv.
-Bearbeiding av sorg over tap av venner har vært sentralt. Samtidig har det å gripe fatt i den enkeltes mestringshistorie vært viktig i det terapeutiske arbeidet. For noen har det betydd mye å klare å glede seg over og feire at de kom seg unna, understreker han.
I tråd med funnene i undersøkelsen har Hådem erfart at også pårørende i mange tilfeller har hatt traumatiske opplevelser.
-Det å ha opplevd at barna deres svevde i livsfare er noe mange har slitt med i etterkant, sier han.
For den gruppen som utvikler en posttraumatisk stresslidelse-diagnose mener han det blir svært viktig med et tett samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste i tiden fremover.
-I henhold til prioriteringsveilederen, som sier noe om hva kommunene skal gjøre og hva spesialisthelsetjenesten skal gjøre, så vil det være naturlig at en del av dem som får en PTSD-diagnose får oppfølging fra sistnevnte, mener Hådem.
Les også på napha.no:
Napha.no laget etter 22. juli i fjor en informasjonsside om psykisk helsearbeid etter terrorangrepene.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?