Endret: 09. oktober 2012
F.v. Espen Halvorsen, Grethe Gaaren, Marjan Sund og Inger Brinchman Bø
UT AV KOMFORTSONEN: -Behandlerne må ut av sin komfortsone, og får erfare hvor krevende det kan være å ikke ha bolig eller penger, sier leder Espen Halvorsen om arbeidet til ACT-teamet i Skien. F.v. Espen Halvorsen, spesialvernepleier Grethe Gaaren, spesialsykepleier Marjan Sund og spesialergoterapeut Inger Brinchman Bø. Ikke til stede: Merkantilt ansatt Elisabeth Johansson, spesialvernepleier Silje Larssen. Teamet har også ulike psykiatere.

-Behandlerne må ut av sin komfortsone

-Behandlerne må ut av sin komfortsone

Møt ACT-teamet i Skien i 8. etappe av napha.no´s "ACT-stafett".

Navn: Espen Halvorsen.

Jobb: Leder Skien ACT-team.

Forrige deltaker i ACT-stafetten: Lars Espen Haugan, miljøterapeut/pedagog i ACT-teamet i Aust-Agder.

-Hvordan jobber deres ACT-team?

-Vi jobber utstrakt oppsøkende. Vi har omtrent 95 prosent av våre treff med pasienter på andre arenaer enn kontoret. De fleste treff er hjemme hos pasienten. Legekontor, kafeer og lavterskeltilbud i kommunen er andre eksempler. Vi forsøker å involvere, og ikke minst ansvarliggjøre pasienter i forhold til deres egen hverdag og behandlingsopplegg. Vi jobber tett med økonomiske hjelpeverger og mange pårørende. Vi har mye kontakt med ulike instanser i NAV og kommunen i perioder. Vi er involvert i de aller fleste innleggelser, og alle utskrivelser fra sengeavdelinger. Vi er for mange pasienter et bindeledd mellom systemene de er avhengige av for å fungere i hverdagen.

-Ser du noen dilemmaer i måten et ACT-team arbeider på?

-Et mulig dilemma kan være at ACT-teamet er involvert på så mange arenaer i pasientens liv, at vi kan gjøre pasienten avhengig av oss. Teamet kan tilby seg å bidra på områder pasienten mestrer fra før, eller at man støtter pasienten for mye på enkelte områder. Vi kommer i prioriteringsutfordringer mellom pasientens ønsker og behandlingsmessige anbefalinger. Disse er ofte ikke avstemt mot hverandre.

-Skildre ditt team med tre ord:

-Entusiastisk, løsningsorientert og respektfullt.

-Hva er det beste med jobben din?

-Å være leder for et fungerende team, og jobbe i direkte pasientarbeid.

-Og hva er det verste?

-Å prioritere bort direkte og indirekte pasientoppgaver til fordel for administrative arbeidsoppgaver.

-Hvem er de viktigste samarbeidspartnerne for ditt ACT-team?

-Jeg mener at boligkontoret, Skien diakonale senter, NAV og ulike sengeavdelinger på Psykiatrisk klinikk er våre viktigste samarbeidspartnere.

-Hva skal til for å få til et sammenhengende tilbud for brukere med alvorlige psykiske lidelser?

-ACT-tilnærming! At en liten gruppe mennesker, sammensatt av medarbeidere fra 1. og 2. linjetjenesten, tar tak i de områdene som pasienten har utfordringer med og ikke gir slipp på saken før den er løst, eller er pågående overfor sentrale instanser i NAV og kommune. At man er aktivt inne i behandlingsopplegget når en pasient er innlagt på sykehus, og har godt samarbeid med pårørende.

-Hvordan påvirker det møtet med brukerne å jobbe ”ute” og ambulant?

-Jeg mener at dette er et av de mest virkningsfulle virkemidlene vi har. Vi som behandlere treffer pasienten på en arena som pasienten velger og er komfortabel med. Behandlerne må ut av sin komfortsone, og får erfare hvor krevende det kan være å ikke ha bolig eller penger. Vi ser med egne øyne hva som kan påvirke helsetilstanden til pasientene våre i forhold til hva slags omgivelser de lever under.

-Hvilke temaer diskuteres mest i ditt team?

-Boligsituasjonen til mange av pasientene er kritikkverdige, og kommunen har store problemer med å kunne tildele og etablere pasienter i egnede boliger. Uten bolig, eller en dysfunksjonell bolig, blir oppfølging og behandling ekstra krevende. Teamet er veldig opptatt av arbeid og meningsfull fritid, og det nedlegges stor innsats her. Men virkemidler fra NAV er lite tilgjengelige for vår målgruppe. Behandlingstilnærming er et annet tema som diskuteres ofte. Mange pasienters behov for oppfølging og behandling endres raskt, og teamet må være endringsdyktige for å kunne gi rett innsats til rett tid.

  • Les flere ACT-stafetter:

1.etappe: Moss  -Bra at hjelpen gis på brukerens arena

2.etappe: Sunnmøre  -Har mer kontakt med familie og pårørende

3.etappe: Bergen  -Hårfin forskjell mellom helsearbeider og støvsugerselger

4.etappe: Günerløkka  -Brukermedvirkning avgjørende for resultater

5.etappe: Kongsberg -Vi kjenner hver enkelt bruker veldig godt

6.etappe: Tromsø -Dilemma knyttet til tvang

7.etappe: Aust-Agder -50 prosent færre innleggelser

9.etappe: Trondheim -Gir en mulighet til å oppleve likeverdighet

10.etappe: Kristiansand -Meningsfullt å jobbe fleksibelt

11.etappe: Jæren -Ingen av oss er redde for skitt under neglene

12.etappe: Romsdal -Berikende å arbeide på brukerens premisser

13.etappe: Follo -Oppfattes som troverdige av pasientene

14.etappe: Nordmøre Skriver journal på ferga

ACT-team
  • Siden 2009 har det blitt etablert 14 ACT-team i Norge.
  • ACT står for Assertive Community Treatment. På norsk kan dette best forklares som ”oppsøkende team-tjeneste utenfor sykehus”.
  • ACT-teamene er tverrfaglige team, som arbeider aktivt oppsøkende utenfor sykehus, og de retter seg mot mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
  • NAPHA bidrar til opplæringen av ACT-team i Norge. Les mer om ACT på napha.no.
  • I napha.no´s "ACT-stafett" intervjuer vi lederne for de ulike teamene.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen