Endret: 11. november 2012
Courtenay Harding
PIONER: Professor ved University of Columbia, Courtenay M. Harding, snakker om Recovery under WAPR-konferansen i Milano 11. november. FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA.

-Bli en Recovery-detektiv

-Bli en Recovery-detektiv

I 40 år har Courtenay M. Harding jobbet med Recovery og bedringsprosesser for mennesker med psykiske lidelser. Her er noen spørsmål hun mener du bør stille dersom bedring ikke skjer.

-Jeg vil vise dere hvordan dere kan bli gode detektiver i jakten på å oppdage faktorer som kan stoppe bedringsprosesser for mennesker med psykiske lidelser, sa Harding i et innlegg på konferansen WAPR 2012 i Milano 11. november.

Harding er professor ved University of Columbia, og regnes som en av pionerene innen Recovery. Her er noen spørsmål hun mener fagpersoner bør søke å få besvart dersom bedring ikke skjer hos brukeren:

  • Er det andre årsaker til symptomene? 

-Mange andre lidelser, med for eksempel schizofrenilignende symptomer, kan forvirre fagutøveren og lede til feil behandling. Det kan for eksempel være Aspergers syndrom, slag, svulster, vitaminmangel eller rusrelaterte symptomer, sier Harding til napha.no.

  • Hvem er personen bak diagnosen?

-Når du har en diagnose ser fagfolk ofte bare diagnosen. Kanskje personen er kjempeflink til å spille piano eller har andre talenter, men du undervurderer vedkommende på grunn av diagnosen. Se hvordan talentene til pasienten kan brukes til å for eksempel skaffe ham eller henne en mulighet til å tjene penger, oppfordrer Harding.

  • Er du obs på kjønnsforskjeller?

-Kvinner får ofte schizofreni senere i livet enn menn. Kanskje har de rukket å skaffe seg både utdanning, jobb og familie. Vi som er psykiatere er case managere. Hva kan vi gjøre for å hjelpe en mann i gang med studier, etter at denne muligheten forsvant fordi han fikk diagnosen i en alder da det ville vært naturlig å starte med dette?

  • Skiller du personens personlighet fra diagnosen?

-Er schizofrenidiagnosen borte, men personligheten fortsatt der? Me det mener jeg at det er viktig å se på hvordan personen for eksempel reagerte på kriser før vedkommende ble syk. Kanskje er sykdommen borte, og behovet for medisin likeså, men at personen har karaktertrekk som kan gjøre at man tenker at vedkommende fortsatt er syk?

  • Har dere jobbet med å styrke kognitive mangler?

-Ved schizofreni er det vanlig å ha problem med blant annet å være oppmerksom, å planlegge, ta beslutninger og med hukommelsen. Det er viktig å jobbe med disse kognitive sidene, sier Harding.

  • Kan det være tid for å trappe ned på medisiner?

-Medisiner kan ha sterke bivirkninger. Mennesker er forskjellige, og bare en liten gruppe vil trenge medisiner hele livet. For andre kan en periode være nok. Likevel settes mange på medisiner over en for lang periode. Prøv med sakte nedtrapping for å se om behovet har endret seg med tiden. Men husk at hvis man trapper ned for raskt, så kan dette gi tilbakefall, understreker Harding.

  • Har du sjekket om personen bruker gatedop?

-Gatedop kan gi symptomer som gjør det vanskelig å sette riktig diagnose. Det er derfor viktig å spørre om dette. Finn også ut hvilket behov gatedopet dekker hos brukeren. Slik kan man kanskje finne ut hvordan den profesjonelle medisineringen kan justeres, sier hun.

  • Hvor er personen i sykdomsløpet?

-Man ser ved schizofreni at episoder med sterke symptomer ofte kan være hyppigere i starten enn etter en del år. Mange medisineres for lenge ut fra perioden med hyppige episoder. Men kanskje har de kommet lenger i forløpet, og trenger ikke samme medisinering som før? Eller kanskje har det skjedd ting i livet til personen som har skapt bedring. Det kan være en ny kjæreste, en jobb eller annet. Naturlig sykdomsforløp og livshendelser kan virke sammen på en kompleks måte. Nøkkelen er å være obs på faktorer som kan ha endret tilstanden til personen, slik at man kan justere behandlingen deretter, mener Harding.

  • Eksisterer myter og feilinformasjon?

-Når en i nærmeste krets har en psykisk lidelse lager folk ofte sine egne teorier om hva som er problemet og hva som må gjøres. Hvis personen og deres familie er full av feiloppfatninger trenger de opplæring i sykdommen.  Dette kan dempe presset på familien og personen selv, gjøre dem tryggere, og få dem til å dra mer i samme retning som behandleren, mener hun.

  • Er noen avhengige av brukeren?

-Spør brukeren om det finnes familiemedlemmer, venner eller andre som er avhengige av vedkommende. Det kan være økonomisk, følelsesmessig eller praktisk ved at personen for eksempel hjelper en gammel nabo til å holde orden i hagen. Slike spørsmål stiller fagfolk for sjelden. Ni av ti ganger har de noen som er avhengige av dem. Å snakke om dette kan være med på å bygge opp personens selvtillit, og bidra til å kartlegge hvilke ressurser vedkommende har, understreker Harding.

  • Hvilket verdenssyn har brukeren?

-I USA der jeg er fra bor mange kulturer sammen. Kulturelle variasjoner i måten å se verden på er viktig å være oppmerksom på for å kunne hjelpe. Det at en person ikke vil se deg i øynene kan være kulturelt betinget. Et annet eksempel er oversettere som ikke oversetter direkte det du som behandler sier, men som tolker det ut fra sitt verdensbilde og hvordan han eller hun tror brukeren vil forstå det best. Her kan mange misforståelser oppstå, som kan hindre bedring. I USA tar vi derfor ofte videoopptak av slike samtaler, og får en annen i ettertid til å oversette det ordrett for oss, sier Harding.

  • Snakker tjenestene sammen?

-Snakker de ulike tjenestene som er involvert i brukerens liv med hverandre? Drar de i samme retning? Dette er viktig å ta rede på for å oppnå bedring hos brukeren.

  • Ute av kontroll?

-Er brukeren voldelig? Har dere prøvd andre strategier enn å medisinere, som kognitiv atferdsterapi? Prøv for eksempel Paul and Lentz Social Leraning Environments. Prøv belønning for god oppførsel. Belønningen må da være noe personen verdsetter høyt.

  • Les hele innlegget til Harding fra WAPR Milano 2012
  • Les også på napha.no fra WAPR 2012:

Stor norsk WAPR-deltakelse

Felles recovery-utdanning endret holdninger

-Brukere må være med og skape tjenestene

-Brukerdeltakelse i forskning viktig

Bekymret for jobbtiltak under finanskrisen

Fem på WAPR-kongress

-Stigma største barriere

-Psykiske lidelser og sosialt miljø henger tett sammen

WAPR MILANO 10.-13.NOVEMBER 2012
  • World Association for Psychosocial Rehabilitation (WAPR) ble stiftet i Frankrike i 1986.
  • 10.-13. November 2012 avholdes organisasjonens 11. verdenskongress i Milano i Italia, med rundt 1500 deltakere.
  • WAPR jobber med å styrke det psykiske helsearbeidet som skjer lokalt der brukerne bor, og for å ha et sterkere fokus på sosialt miljø og omgivelsenes betydning for psykisk helse.
  • WAPR har en egen avdeling i Norge. ledet av Audun Pedersen fra Bergen.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen