Roy Ikdal-Halvorsen er trolig en av landets første kommunalt ansatte i stillingen barneansvarlig. Han sørger for at barn av foreldre med psykiske lidelser huskes og ivaretas i hjelpeapparatet i Time kommune i Rogaland.
-Systematikk og det å få barnet eller barna inn i planene er viktig. I Time kommune registrerer vi om pasientene har barn. Dette er viktig å fange opp allerede når det kommer søknad om omsorgstjenester til avdeling psykisk helse og rusarbeid, sier Ikdal-Halvorsen til nettsiden til BarnsBeste, nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende.
Ikdals stilling som barneansvarlig i Time kommune ble opprettet i januar 2012, og ble det første året finansiert av statlige midler gjennom Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet. Fra 2013 har kommunen selv tatt over, selv om det å ha en barneansvarlig kun er lovpålagt i spesialisthelsetjenesten, ikke i kommunene.
-Vi så at den jobben som ble gjort var viktig, sier leder for psykisk helse og rusarbeid i Time kommune, Bjarte Sælevik, til napha.no.
Han har følgende svar på hvorfor det er viktig å ha egen barneansvarlig i kommunene:
-Flere og flere pasienter som tidligere var innlagt i psykiatrisk institusjon bor nå hjemme i egne boliger. Derfor må kommunene ha en tydeligere strategi på oppfølgingen av ungene til de som bor hjemme, mener Sælevik.
Både han og barneansvarlig Roy Ikdal-Halvorsen understreker at kommunene har et juridisk oppfølgingsansvar også.
-Kommunene er pålagt å følge opp barn som pårørende, selv om det er kun spesialisthelsetjenesten som omfattes av lovbestemmelsen om å oppnevne barneansvarlig. Men i førstelinjetjenesten i kommunen har man større nærhet og kan ha tettere kontakt med familiene, sier Ikdal-Halvorsen.
I Time holdes to kartleggingssamtaler for de som har søkt om omsorgstjenester til avdeling psykisk helse og rusarbeid. Den ene samtalen handler i sin helhet om barnet eller barna. Barneansvarlig er med på denne samtalen.
Kommunen har også en sikkerhetsplan i arbeidet med familier.
-Mange brukere som får oppfølging fra vår avdeling har fått utarbeidet en kriseplan, men ulempen med en slik plan er at den i stor grad omhandler brukerens og ikke familiens situasjon. En krise som oppstår for individet blir fort en krise for familien og da barna. Barna er prisgitt og underlagt foreldrenes omsorg og utviklingsbetingelser. Hensikten med en sikkerhetsplan er å mobilisere til handling fra familiene, nettverket og offentlige aktører for å trygge barnas situasjon når en potensiell krise oppstår hos brukeren, sier Ikdal-Halvorsen.
Han samarbeider også tett med nabokommuner, BUP Bryne og Jæren DPS.
-Det er viktig å markedsføre seg som en ressurs. Barneansvarlig bør delta i ulike tverrfaglige forum. Der ligger det en stor utfordring, sier han.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
