Brukere og fagfolk fra Lindesnes utgjør et av 24 prosjekter som har tatt i bruk forskningsmetodikk når de har spurt brukere om kvalitetene ved tilbudene i kommunen.
-Målet vårt var å undersøke kvalitetene ved dagsenteret i kommunen. Undersøkelsen vi har gjennomført viser hvor viktig Psykisk helsesenter i Lindesnes er som en vei ut av isolasjon for mange, forteller Trine Benthe Grimestad.
Brukerne av Psykisk helsesenter i Lindesnes kan komme for å ta en prat, lære noe nytt eller dele noe de kan. De spiser måltider sammen, trener eller drar på tur i naturen.
Sammen med Åse Strokkenes, Ragnhild Støle, miljøterapeut og Tove Glomsaker, enhetsleder for psykisk helse i Lindesnes kommune, har Grimestad deltatt i Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap. Under konferansen i Kristiansand (13.-14.juni) presenterte de prosjektet og undersøkelsen.
Prosjektet er er et av mange som er presentert og analysert i det nylig utgitte temaheftet Brukerkunnkskap - i nettverk, forskning og utviklingsarbeid.
Forsker Sigrid Nordstoga, Universitet i Agder, har skrevet kapitlet Brukerkunnskap i samspill med endringer i profesjonell praksis i temaheftet om brukerkunnskap.
-Å forske på brukernes kunnskap slik forsknings- og utviklingsprosjektene i Nasjonalt temanettverk har gjort, ser ut til å kunne styrke sosialt arbeid og psykiskhelsearbeid som profesjon, sier hun.
Nordstoga har analysert 13 av prosjektrapportene. Hun ble overrasket over det hun leste:
-I utgangspunktet hadde jeg forventet at brukerne følte seg overkjørt av de profesjonelle. I stedet var de fleste fornøyd med tilbudene i kommunene, fortalte hun i sitt foredrag under konferansen i Kristiansand i dag.
Lavterskeltilbudenes kvaliteter
Hun tror de positive svarene fra brukerene henger sammen med typen tilbud som ble undersøkt.
-I lavterskeltilbudene påvirker brukerne tilbudet i større grad, fagfolk og brukere gjør ting sammen. Relasjonen er tettere. Hadde prosjektene undersøkt brukeres erfaringer med forvaltningssystemene, f.eks. møter med NAV el.l, ville kanskje svarene vært annerledes, sier Nordstoga.
Nordstoga undersøkte hvilke agendaer som styrte forsknings- og utviklingsprosjektene.
-Mange ville definere og dokumentere kvaliteter ved tilbud som dagsentere, aktivitetshus og botilbud, sier Nordstoga.
Praktikernes autonome rolle er i dag svekket, mener Nordstoga.
-Systemene overtar. Fagfolkene må f.eks. i større grad rapportere og følge pålagte prosedyrer, sier hun.
Å vektlegge brukerkunnskap kan gi ny legitimitet til dyktige fagfolks erfaring og praksis.
-Forskningsbasert innhenting og analyse av brukerkunnskap kan hjelpe oss å videreutvikle praksis som allerede fungerer godt, sier Sigrid Nordstoga.
Les mer i temaheftet: Brukerkunnkskap - i nettverk, forskning og utviklingsarbeid
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
