Endret: 17. juni 2013
Eva Karin Løvaas
TID OG ERFARING: –Å stille riktig diagnose forutsetter kunnskap og nok tid hos de ansatte. Hvis pasienten har ruslidelse i tillegg til psykisk lidelse, er det viktig å forstå rusens funksjon, sier klinikksjef Eva Karin Løvaas ved Bergensklinikkene. FOTO: Bjørn Kvaal.

Syv råd når du skal stille diagnose

Syv råd når du skal stille diagnose

Hvor lang tid har helsepersonell til å stille diagnose? Hvor lang tid er de villige til å bruke? Hvor lang tid trenger de? Her er syv ting som kan være nyttige å ha med seg når det skal stilles diagnose.

Noen ganger har helsepersonell kun tid til å se på symptomer. Eller de velger å konkludere etter kortvarig observasjon.

Fleksibilitet

–Systemet vi jobber innenfor må inneholde fleksibilitet og individualitet. Diagnostiske retningslinjer gir for eksempel ikke alltid rom for diagnostisering ved schizofreni, hvis det er omfattende depressive eller maniske symptomer. Hvis pasienten ruser seg i tillegg, må han eller hun ha vært langvarig rusfri hvis vi skal klare å stille riktig diagnose, sier klinikksjef Eva Karin Løvaas ved Bergensklinikkene.

Hun er en av kapittelforfatterne i Kari Lossius bok «Håndbok i rusbehandling».

Syv diagnose-råd

Her er syv ting hun mener det er viktig å ha kunnskap om når det skal stilles diagnose:

  • Hvordan de diagnostiske tilstandene skal formidles skriftlig og muntlig til pasienten og samarbeidspartnere
  • Hva betyr diagnose for god behandling? hva er for eksempel pasientens behov i forhold til retningslinjene?
  • Nytteverdien av diagnose når det handler om flere lidelser. Dette er viktig når pasienten har psykisk lidelse og problematisk rusmiddelbruk. Husk en grundig kartlegging av rusens funksjon når det danner seg en hypotese om mulige lidelse.
  • Bredt spekter av innfallsvinkler og informasjonskilder i en kartleggingsprosess. Ha kjennskap til ulike utredningsverktøy i det diagnostiske arbeid. Dette innebærer at en skal kunne benytte alt fra enkle symptomsjekklister, mer kompliserte systematiserte intervjuer som krever grunnleggende opplæring og kompetanse rund det som etterspørres, til undersøkelser der en trenger å være sertifisert som ved en del kognitive tester.
  • Kunnskap om hvordan testresultater kan danne grunnlaget for hypoteser om ulike tilstander, men også hva som kan avkrefte hypoteser om mulige diagnoser.
  • Viktigheten av en psykodynamisk forståelsesmodell. Dette innebærer god kompetanse om utviklingspsykologi fra barn til voksen, der tilknytning og relasjonelle bånd er av stor betydning for en persons psykiske helsetilstand.
  • Grundig anamnese, det vil si kjenneskap til pasientens forhistorie.

Følg opp tilleggsproblemene

Mange pasienter med psykisk lidelse har ofte også ruslidelse. Løvaas mener da at en rekke momenter må tas med i betraktning hvis det skal være en nyttig diagnose:

  • Før behandling: Skill mellom rusmiddelbruk og symptomer på andre tilstander. Det er vanskeligere å kartlegge, diagnostisere og behandle andre tilstander enn rusproblemet .
  • Ved avrusing og perioder med rusfrihet: Skill mellom abstinenssymptomer og symptomer på andre tilstander.
  • Tidlig og midtveis behandlingsfase: Symptomene på andre tilstander blir mer synlige. Instrumentkartlegging, diagnostisering og behandling av flere tilstander samtidig kan begynne.
  • Pågående langsiktig behandling: Viktig å følge opp personens tilleggsproblemer utover rusproblemene.

Ofte for stor optimist

-Min medfødte optimisme er ikke alltid til beste for pasienten. Jeg kan ha for store kav og forventinger til pasientens muligheter. Hva er reversible og hva er kroniske lidelser? Noen ganger er hjelpekrykker det beste, sier Løvaas.

Revidert bok

«Håndbok i rusbehandling» kom i fjor i revidert versjon.

AD/HD, personlighetsforstyrrelser, kognitiv terapi, motiverende samtaler og gruppebehandling er noen av temaene som omtales.

Boka er økt til 437 sider, og inneholder en rekke pasienthistorier og kliniske eksempler.

De fleste forfatterne er psykologer, med tilknytning til Stiftelsen Bergensklinikkene.

Boka retter seg primært mot behandlere, de som utdanner seg innenfor helse- og sosialtjenesten og til mennesker med interesse for rus og rusbehandling.

I en anmeldelse av boka i Tidsskrift for Den norske Legeforening skriver kommunelege Dagfinn Haarr at «Dette er fortsatt en god bok. Så raskt som utviklingen går, kan ikke Lossius og hennes kloke koner (og menn) hvile lenge på laurbærene».

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen