Publisert: 28. august 2013
Vibeke Steffensen i Karlsøy kommune
VIL HA ØREMERKING:-Det å få øremerkede midler fra staten. Det MÅ til, slik jeg ser det, for at kommunen skal prioritere psykisk helsearbeid, sier Vibeke Steffensen, psykiatrisk sykepleier og fagleder for rus- og psykisk helse i Karlsøy kommune. Mange av fagfolkene napha.no har snakket med deler den oppfatningen. FOTO: Privat.

Dette er psykisk helsearbeidere opptatt av

Dette er psykisk helsearbeidere opptatt av

Gleden ved å hjelpe, frykt for nedskjæringer og et ønske om å utvikle nye tilbud preger psykisk helsearbeidere i norske kommuner. Intervjustafetten "Psykisk helsearbeid Norge Rundt" har nå vært innom hver tiende kommune.

Mange av fagfolkene fremhever møtet med brukerne som den viktigste motivasjonen i jobben.

Det beste

-Jeg har lært mye av brukere som har satt ord på opplevelser og deres måter å mestre på, sier fagutviklingssykepleier Peter Hee Andersen fra Stavanger i sjette etappe av intervju-stafetten.

Flere nevner tverrfaglig samhandling med andre fagfolk, gjerne på tvers av nivåene i helsetjenesten, samt utvikling av nye tjenestetilbud for brukerne, som det beste med jobben sin.

Det verste

En gjenganger er at det verste med jobben er når for trange økonomiske rammer eller uhensiktsmessig organisering kommer i veien for å yte god hjelp. 

-Det å ikke ha midler nok til å gjøre det jeg tror er viktig. Man kan som fagperson miste litt ”guts” og stå-på-vilje av å ha ideene, men ikke ha midler til å gjennomføre dem, forteller fagleder Eva Berglund fra Lyngen kommune i 26.etappe av intervjustafetten.

To hovedutfordringer

Flere av fagfolkene trekker også frem at de ser mange brukere som har det vanskelig. Faglig rådgiver i NAPHA, Trond Asmussen, ser utfordringer som blant annet nedskjæringer skaper.

-Det er to elementer i dette. Det ene er utfordringen med å arbeide med alvorlig syke mennesker over tid, noe som kan føre til utbrenthet hos helsearbeiderne. Det andre er å bli hindret av organisering og nedskjæringer, slik at en ikke er i stand til å tilby det kunnskapsbaserte tilbudet brukerne trenger. Mange kommuner melder nå om reelle nedskjæringer i tilbudet Opptrappingsplanen ga, sier Asmussen.

Ser hva som trengs

Det mangler ikke på forslag for å gjøre det psykiske helsearbeidet bedre. De kommunale helsearbeiderne trekker frem flere boliger, kompetanseheving hos personalet, øremerking av midler til psykisk syke og samarbeid på tvers av nivåene i helsetjenesten. Noen nevner også flere kommunepsykologer, og en mer recoveryorientert praksis, som viktige tiltak.

-Spennet i det en kommunal tjeneste skal drive med er stort. Fra medisinsk definert behandling til mestringsorientert oppfølging, bidrag til livskvalitet og forebyggende arbeid. De færreste kommuner er gode på alt, eller har ressurser til å drive gode tjenester over hele dette spennet, mener Trond Asmussen.

Fra opp- til nedtrapping

Mange av fagfolkene er fornøyd med den utviklingen som skjedde under opptrappingsplanen, men er skeptiske til om satsingen ble avsluttet for tidlig. Flere føler et press på de tiltakene de har bygget opp, og er bekymret for veien videre.

-De er i dag ikke skjermet, men konkurrerer med andre store brukergrupper, ­sier Asmussen.

Urolige for samhandlingsreformen

Flere er også urolige for hva Samhandlingsreformen innebærer, og om den vil øke presset ytterligere.

-Nå når samhandlingsreformen slår inn for fullt så merker vi presset veldig her. Vi får større oppgaver, men ikke nok penger til å utføre dem, forteller Ulla Britt Hansen, leder for rus- og psykiatritjenesten i Alta kommune i 33.etappe av intervjustafetten.

Store variasjoner

Svarene i intervju-stafetten viser også at psykiske helsearbeidere i kommunene er involvert i mange lokale tiltak, og har ulike samarbeidspartnere i skoler, spesialisthelsetjenesten og kulturlivet. Eksempler på tiltak kan være heldøgns bosted for alvorlig syke, forebyggende arbeid på skoler eller lavterskel arbeidstiltak.

-Vill, vakker og fattig

Helsearbeiderne er også glade i kommunene sine, men ikke blinde for problemene. Noen kan kanskje kjenne seg igjen i Eva Berglunds beskrivelse av Lyngen kommune med tre ord:

-Vill, vakker og fattig.

  • Les alle intervjuene i stafetten "Psykisk helsearbeid Norge Rundt", på napha.no:

Etappe 1: Vang kommune: "Jeg liker å være den svakes advokat!"

Etappe 2: Øystre Slidre kommune: "Det skulle vært mer revolusjonært"

Etappe 3: Farsund kommune: "Bør øremerkes penger til kommunene"

Etappe 4: Sør-Varanger kommune: "Verst å se at barn ikke har det bra"

Etappe 5: Bergen kommune: Frykter innsparingsspøkelset

Etappe 6: Stavanger: -Jeg har lært mye av brukere

Etappe 7: Sandnes kommune: "De husløse må få en plass å bo"

Etappe 8: Sola kommune: "Utfordrende å være leder"

Etappe 9: Klepp kommune: Liker § 0 "Det er lov å bruke vettet"

Etappe 10: Eid kommune: -Svært mye har bedret seg

Etappe 11: Vågsøy kommune: - Handlingslammelse er det verste

Etappe 12: Selje kommune: Tror på samarbeid over kommunegrensene

Etappe 13: Vik kommune: - Må innse at jeg ikke kan hjelpe alle

Etappe 14: Hyllestad kommune: Får tillit til å komme nær menneskers liv

Etappe 15: Gaular kommune: - Fleire bustadar og tiltak for aktivitet

Etappe 16: Naustdal kommune: -Vi må førebyggje tidlegare

Etappe 17: Jølster kommune: -Burde fortsatt være øremerkede midler

Etappe 18: Høyanger kommune: -Ufarliggjøring og god informasjon viktig

Etappe 19: Balestrand kommune: -Mye strev og lidelse blant folk

Etappe 20: Lærdal kommune: -Kunnskap er avgjørende og styrkende

Etappe 21: Årdal kommune: -Ydmyk og glad for jobben

Etappe 22: Sandnes kommune: -Samarbeid med brukere og fagfolk

Etappe 23: Tromsø kommune: -Satsingen på arbeid har vært viktig

Etappe 24: Balsfjord kommune: -Psykisk helsearbeid trenger anerkjennelse

Etappe 25: Storfjord kommune: -Har fått til helhetlig tenkning rundt brukerne

Etappe 26: Lyngen kommune: -Trenger flere aktivitetstilbud

Etappe 27: Karlsøy kommune: Ydmyk i forhold til menneskers utfordringer

Etappe 28: Torsken kommune: -Godt å kjenne samarbeidspartnerne

Etappe 29: Lenvik kommune: -Må være mer oppmerksom på brukernes ressurser

Etappe 30: Bardu kommune: -Ikke alltid enige i faglige vurderinger

Etappe 31: Harstad kommune: -Må gjøres mer enn fine ord

Etappe 32: Grimstad kommune: -Det tar tid å etablere gode tjenester

Etappe 33: Alta kommune: Merker presset fra samhandlingsreformen

Etappe 34: Tana kommune: -Har fått et stort løft

Etappe 35: Steinkjer kommune: -Bedre da midlene var øremerket

Etappe 36: Brønnøy kommune: -God på forebygging

Etappe 37: Vega kommune:  -Regjeringen satser på psykisk helse

Etappe 38: Overhalla kommune: -Ikke imponert

Etappe 39: Sarpsborg kommune: -Trygge barn blir trygge voksne

Etappe 40: Arendal kommune: -Tør vi å slippe brukeren til?

Etappe 41: Ålesund kommune: -Jeg har et mål om å høre litt latter hver dag

STORT SPENN: -Spennet i det en kommunal psykisk helsetjeneste skal drive med er stort, sier faglig rådgiver hos NAPHA, Trond Asmussen.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen