Endret: 12. desember 2017
Marit Solbjør

LANSERTE RAPPORT: Forsker Marit Solbjør lanserte rapporten "Kognitiv miljøterapi - forskningsbasert kunnskapssammenstilling" i Drammen 9. september. FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA.

Dette sier forskningen om kognitiv miljøterapi

Dette sier forskningen om kognitiv miljøterapi

En fersk gjennomgang av forskning rundt kognitiv miljøterapi tyder på at brukeres og tjenesteyteres erfaringer stort sett er positive. Men klare konklusjoner kan ikke trekkes.

-Kognitiv miljøterapi er fremdeles en nokså ny trend, sa forsker Marit Solbjør da hun i Drammen 9. september lanserte en rykende fersk gjennomgang av hva forskningen sier om denne terapiformen.

Øynene som ser

Hun peker på at et viktig spørsmål er hvordan man definerer kognitiv miljøterapi.

-Når kan man si at det vi gjør her er kognitiv miljøterapi, spurte Solbjør, foran et publikum bestående av psykisk helsearbeidere fra Drammen og nabokommunene, som i høst skal læres opp i kognitiv miljøterapi.

-Hverdagssituasjoner

Sammen med kollega Hanne Hestvik Kleiven i Trøndelag forskning og utvikling AS, har Solbjør sett gjennom 32 publikasjoner hentet fra skandinaviske og engelskspråklige forskningsdatabaser.

-Med grunnlag i denne litteraturen kan man definere kognitiv miljøterapi som det å ha kognitiv terapi som en hovedideologi i avdelingen, slik at alt personale på avdelingen arbeider ut fra kognitive prinsipper i den daglige miljøterapien. Gjennom opplæring settes miljøpersonalet i stand til å bidra med kognitiv terapi i hverdagssituasjoner i avdelingen, står det i rapporten.

Terapi der folk bor

Gjennomgangen er gjort på bestilling fra NAPHA, som ønsker mer kunnskap for å vurdere hvordan kognitiv miljøterapi kan brukes i kommunalt psykisk helsearbeid.

Kognitiv miljøterapi er så langt valgt i mange enheter i spesialisthelsetjenesten, men er tenkt mer brukt også i kommunene når disse gjennom samhandlingsreformen får økt ansvar for behandling og oppfølging av personer med psykiske helseproblemer.

Positivt og krevende

I avdelinger som har implementert kognitiv miljøterapi tyder forskningen på at brukeres og tjenesteyteres erfaringer er gode. Brukerne opplever støtte og nytte av å lære teknikkene, men også at det kan være vanskelig at alt personale skal ha en behandlerfunksjon mot den enkelte pasient.

Tjenestepersonalets erfaringer antyder at de synes kognitiv miljøterapi er positivt for behandlingsmiljøet, men at implementeringen kan være krevende.

-Studiene vi har identifisert indikerer en effekt av kognitiv miljøterapi på global fungering og livskvalitet, reduksjon i grad av psykopatologi, økt funksjon, bedring i angstnivå, depressive symptomer og selvfølelse etter behandlingen. Kognitiv miljøterapi kan også ha en effekt på bruken av mekaniske tvangsmidler, heter det i rapporten.

Mangelfull forskning

Rapporten peker på at forskningen er mangelfull. Dessuten understrekes det at det er krevende å måle effekten av kognitiv miljøterapi, fordi det er mange variabler å ta høyde for.

For eksempel er det vanskelig å si om det er den kognitive miljøterapien eller andre deler av behandlingen som virker når man har mange behandlingsformer samtidig i en avdeling.

Ny rapport
Dette er kognitiv miljøterapi
  • En behandlingsstrategi hvor brukerne systematisk trenes i sosiale ferdigheter, slik at de får mulighet til å finne alternativer til uhensiktsmessige reaksjonsmønstre og utvikle nye ferdigheter.
  • Atferdseksperimenter, ferdighetstrening, psykoedukasjon og ulike kognitive teknikker er viktige ingredienser.
  • Behandlingsmiljøet preges av respekt og likeverdig samarbeid mellom behandler(e) og bruker.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen