Endret: 30. oktober 2013
Solveig Osborg Ose
SAMTIDIGE TJENESTER: SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose mener samtidige tjenester fra spesialisthelsetjenesten og kommunene er det viktigste grepet for å sikre et best mulig tilbud til mennesker med psykiske og rusrelaterte helseproblemer. FOTO: Siri Bjaarstad/NAPHA.

Kunne unngått hver fjerde innleggelse

Kunne unngått hver fjerde innleggelse

En ny SINTEF-rapport anslår at nesten hver fjerde innleggelse i psykisk helsevern kunne vært unngått om ulike kommunale tilbud hadde vært etablert og utviklet.

-Men det er ikke slik at ytterligere 25 prosent av døgnplassene kan legges ned nå. De kommunale tjenestene må bygges ut, og de må ha god forebyggingskompetanse og et bredt tilbud både med bolig, lavterskeltiltak, støttetjenester (arbeid, dagsenter, støttekontakt), gode hjemmetjenester mm, heter det i SINTEF-rapporten.

Over 3000 pasienter

Rapporten er laget av SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose. Den er basert på en detaljert kartlegging av 3 122 pasienter som mottar døgnbehandling i psykisk helsevern eller i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Sju prosent av pasientene i psykisk helsevern er utskrivningsklare og venter på et kommunalt tilbud, mens tilsvarende andel i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er beregnet til en prosent.

-Årsaken til at pasientene ikke er utskrevet er stort sett at de mangler et kommunalt boligtilbud, heter det i rapporten.

Kommunal medfinansiering

På bakgrunn av den relativt lave andelen utskrivningsklare, og den høye andelen innleggelser som kunne vært unngått med bedre utbygde kommunale tjenester, mener Ose at det vil ha størst potensial å innføre kommunal medfinansiering for å hindre innleggelser.

-Kommunal medfinansiering for å hindre innleggelser kan ha et større potensial fordi dette gjelder mange flere pasienter, konkluderer hun.

Samtidige tjenester

For å sikre et best mulig tilbud til pasientene anbefaler rapporten å yte samtidige tjenester fra spesialisthelsetjenesten og kommunene.

-Noen får det til, og da oppnår man samarbeid, stabilitet og effektivitet i tjenestene, skriver Ose.

Anbefaler ACT-satsing

ACT-team trekkes frem som eksempel på sammenhengende og helhetlige tjenester fra kommune og spesialisthelsetjeneste, overfor mennesker som ikke makter eller selv ser behov for å oppsøke hjelpeapparatet.

-Forskning har vist at færre trenger innleggelse i psykisk helsevern etter at de har fått hjelp fra oppsøkende ACT-team. ACT-team bør derfor være et viktig satsingsområde for forpliktende samarbeid mellom tjenestenivåene fremover, står det i rapporten, som er laget på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Færre innleggelser

Helsedirektør Bjørn Guldvog støtter dette argumentet.

-Siden 2009 har direktoratet gitt økonomisk støtte til slike team som arbeider med de mest alvorlig syke. Erfaringene så langt er at disse teamene har bidratt til en reduksjon i antall innleggelser og en reduksjon av liggedøgn der innleggelse har vært nødvendig. Disse teamene sikrer at spesialisthelsetjenesten og kommunen samarbeider, sørger for bolig og tett oppfølging av den enkelte pasient, sier Guldvog til direktoratets nettside.

Suksessfaktorer

Samarbeidet mellom de to tjenestenivåene fungerer godt rundt de fleste pasientene i utvalget, vurdert av behandler og pasient. Blant suksessfaktorene er godtfungerende ansvarsgrupper, en koordinator som gjør en god jobb, Individuell Plan og jevnlig kontakt mellom tjenestenivåene på telefon. I tillegg får mange pasienter god hjelp fra NAV, ACT-team og andre samarbeidende grupper, fastslår rapporten.

NY SINTEF-RAPPORT
POSITIV TIL ACT-TEAM: Helsedirektør Bjørn Guldvog.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen