Psykomotoriske fysioterapeuter hjelper personer med psykiske helseplager via kroppen, men det tar ofte lang tid å få time. Det er ikke uvanlig med ventelister på over ett år.
- Følelser har en gjenklang i kroppen. Er du redd eller spent, kjenner du det i magen. Har du mye å tenke på, kan du få hodepine. Har man en psykisk helseplage, gir også det ekko i kroppen. Vi ser at det er nyttig å bruke kroppen som innfallsvinkel når man skal hjelpe mennesker med slike plager, slår Gro Marit Hellesø fast.
Hellesø er leder i styret for faggruppen for psykomotorisk fysioterapi, som ligger under Norske Fysioterapeuters forbund (NFF), og jobber som privatpraktiserende psykomotorisk fysioterapeut i Bodø.
-Den rådende helsepolitikken er nå å gi folk hjelp der de bor, og målet er at personer med psykiske helseplager skal få god hjelp i sine hjemkommuner. Her er dagtilbud viktig for mange og en god kontakt med fastlegen. Men for mange er ikke det tilstrekkelig for å kunne oppnå bedring, og de har behov for en mer inngripende behandling for å komme seg videre. Psykomotorisk fysioterapi kan være til hjelp da, sier Hellesø.
Hun forteller videre at behandlingsformen har en annen innfallsvinkel enn psykoterapi/ samtalebehandling og at den også kan supplere dette.
Men å få time hos psykomotorisk fysioterapeut er ikke så lett.
- Mange ute i kommunene har lettere psykiske helseplager /psykiske lidelser, og vi får mange henvisninger fra legene. Dessverre er det veldig lange ventelister mange steder de aller fleste steder i landet. Pasienter som ikke har spesiell prioritet, må vente opptil to år for å få time hos meg, forteller psykomotorikeren. Hun mener det er for få psykomotoriske fysioterapeuter i kommunene, på DPS og i institusjoner.
- I Oslo har tilbudet til og med blitt redusert de siste åra. Fysioterapeuter uten denne spesielle videreutdanningen kan i mange tilfeller hjelpe disse pasientene på en god måte, samtidig har en bedre kompetanse med videreutdanning, sier Hellesø, som ikke synes at Samhandlingsreformen setter nok fokus på psykisk helse.
-Helseminister Høie snakker om sterkere satsing innen psykisk helsevern. Vi tar signalet positivt og håper det ikke stopper med vakre ord, sier hun.
Fysioterapeuten slår fast at angst og depresjon kjennes i kroppen.
-De fleste som har dette har også kroppslige smerter. Muskel og skjelettplager er en av de største sykdomsgruppene vi har, og mange har behov for psykomotorisk fysioterapi. Etter innleggelser i DPS og andre deler av psykisk helsevern, er vanskelig å få tilstrekkelig hjelp. For vår del skulle vi ønske at myndighetene legger til rette med flere psykomotorikere i kommunene, sier Hellesø.
-Hva kan dere bidra med som psykiatrisk sykepleiere eller et dagtilbud ikke kan bidra med?
- Vi kan supplere hverandre. Vår spesialitet er at vi går direkte inn i de fysiske og psykiske plagene, undersøker pust- og spenningsmønster og finner den enkeltes ressurser. Vi har en annen fagbakgrunn og andre behandlingsmetoder, konstaterer Hellesø.
-Er det dokumentert at behandlingen hjelper?
-Det har kommet mer og mer forskning som tyder på at denne typen behandling er til hjelp. Dette året er det skrevet flere interessante masteroppgaver innen fagfeltet. Til nå har vi mest kvalitativ forskning, men vi håper at det kommer flere større effektstudier etter hvert. Den delen av fagområdet som kalles Norsk Psykomotorisk Fysioterapi, er utviklet i Norge. En del danske fysioterapeuter har denne videreutdanningen, og noen i andre land. Internasjonal forskning vil derfor være i forhold til deler av behandlingen og med andre behandlingstiltak som intervensjon, sier Hellesø.
(1) Kontakt med egen kropp i psykomotorisk fysioterapi - kroppslige opplevelser, meningsdannelse og mestring Gabrielsen, Jane (Master thesis; Mastergradsoppgave, 14-mai-2013).
Psykomotorisk fysioterapi i forhold til pasienter som strever med ettervirkninger etter alvorlige livshendelser i nære relasjoner. Kristensen, Gry Beate Enge (Master thesis; Mastergradsoppgave, 14-mai-2013).
http://www.fysio.no/ORGANISASJON/Faggrupper/Psykomotorisk-fysioterapi
Kilde: www.fysio.no
Kilde: www.fysio.no
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
