Endret: 10. desember 2013
Gro Hillestad Thune
MÅ UTDANNES: –Vi er naive i Norge og tror menneskerettighetene her er sikret, sier advokat og menneskerettighetsrådgiver Gro Hillestad Thune. FOTO: Bjørn Kvaal.

Ny rekord i antall søksmål

Ny rekord i antall søksmål

Rekordmange pasienter reiser søksmål for å få tvungent psykisk helsevern opphevet. Seks av ti saker avvises eller bortfaller fordi pasienten trekker saken, eller fordi det tvungne vernet opphører.

De siste fem årene har det vært tatt ut stevning 168-187 ganger hvert år fra pasienter som vil ha tvungent psykisk helsevern opphevet. 21. november i år var antall saker for 2013 kommet opp i 203.

I 2001 var det 88 stevninger.

-Mer bevisste sine rettigheter

–En mulig årsak til økningen er at pasientene har blitt mer bevisste på sine rettigheter, sier seniorrådgiver Vårin Hellevik i Avdeling psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet.

Tallene ble lagt fram på Hamarkonferansen nylig.

Klager på vedtak

Det ble det fremmet klage – altså ikke søksmål - på 60 prosent av vedtakene om tvungent psykisk helsevern i 2012. Ni prosent fikk medhold, 50 prosent ble avvist eller fikk avslag og 41 prosent ble trukket.

I vedtak om tvungen observasjon i 2012 ble det fremmet klage på ni prosent av vedtakene. Syv prosent fikk medhold, 38 prosent ble avvist eller fikk avslag. 45 prosent ble trukket. 

Bak andre land

Advokat og menneskerettighetsrådgiver Gro Hillestad Thune var medlem av den europeiske menneskerettighetskommisjonen i årene 1982-1998. Hun mener at det generelt er for dårlig undervisning om menneskerettighetene i Norge. Det gjelder ansatte i NAV, helsepersonell, politi og i domstolene, blant annet.

–Konsekvensen er at vi tror menneskerettighetene i Norge ivaretas av seg selv. Når formålet er godt og myndighetene er inne i bildet, så oppstår det en blindhet. Vi er langt bak land vi kan sammenligne oss med, sier Thune, som har skrevet lærebok om menneskerettigheter i helsesektoren.

Slurver med menneskerettighetene

Thune mener menneskerettighetene i det internasjonale lovverket kan være verktøy for god menneskebehandling i utfordrede situasjoner, blant annet i psykiatrien.

– En overlege på psykiatrisk klinikk skrev til meg at de fulgte menneskerettighetskonvensjonene i sin praksis. Men visste han det? Kunne han artiklene i internasjonale konvensjoner? Ikke alle ser det som nødvendig og viktig å ha slik kunnskap, sier Thune.

Vil ha flere regler

– Jeg er overbevist om nytten av internasjonale reglers betydning, også i psykiatrien, sier overlege Marianne C. Kastrup ved Psykiatrisk Center i Ballerup i Danmark.

Kastrup er medlem i WHOs ekspertkomité innen psykisk helse. i Norge har hun vært engasjert av Norges forskningsråd og forskningsprogram innen rus og psykisk helse.

Ikke alle deler i praksis Kastrups syn på internasjonale regler. En av tre danske psykiatere kjenner for eksempel ikke til Madrid-deklarasjonen.

– Feil uunngåelig

Gro Hillestad Thune vil at psykisk helsevern må snakke om det som er feil.

– Feil er uunngåelig. Og pasienter har rettigheter. Da er det noen som har plikter. Som helsearbeidere. Å håndtere feil på en åpen måte uten å henge ut ansvarlige kan føre til at ting blir bedre, sier Thune.

Kastrup viser til Norges menneskerettighetstradisjon med Nordahl Griegs utsagn: ”Edelt er mennesket, jorden er rik. Finnes her nød, skyldes det svik”.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen