Endret: 03. april 2014
Mona Myran, IMDI
FINN DE BESTE: -Hvem som helst kan kalle seg tolk. Bruk derfor Nasjonalt tolkeregister på Tolkeportalen for å finne de som behersker faget, oppfordrer Mona Myran. FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA.

Ikke la språket hindre god hjelp

Ikke la språket hindre god hjelp

-Loven sier at det er du som helsepersonell som er ansvarlig for å vurdere behovet for tolk, og det er viktig å etterspørre kvalitet, sier Mona Myran fra tolkeseksjonen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).

-Det bor innvandrere i alle kommuner i Norge. Nesten halvparten har bare bodd her i 0-5 år. Det snakkes over 300 språk i landet, sa Myran da hun besøkte en samling for kommunepsykologer i Tønsberg 3. april.

Datter besvimte

For helsepersonell kan fristelsen da være stor til å la barn, ektefeller eller venner av den de skal hjelpe være tolk. Men ikke gå i den fella, var budskapet fra Myran. Hun viste til flere eksempler på hvor galt det kan gå om man velger slike lettvinte løsninger.

-Aftenposten skrev om en jente som besvimte da hun fikk vite at moren hennes hadde en måned igjen å leve, forteller hun.

Inhabile

Ofte er de nærmeste også inhabile i saken, da det kan dreie seg om konflikt nettopp mellom familiemedlemmene. 

  • Se film som illustrerer problemene med å bruke nære personer som tolker.

Forskjell på tolker

Myran understreker dessuten at det er stor forskjell på kvaliteten på tolkene.

-Det er en ubeskyttet tittel. Hvem som helst kan kalle seg tolk. Bruk derfor Nasjonalt tolkeregister på Tolkeportalen for å finne de som behersker faget, oppfordrer hun.

Finn de beste

Rundt 1400 tolker fordelt på 66 språk er nå med i registeret. For å få plass der må man bestå en toveis språktest, som kun 38 prosent klarer.

Tolkene i Nasjonalt tolkeregister deles inn i fem nivåer, der nivå én er de beste som har statsautorisasjon og tolkeutdanning, mens nivå fem er de som holder minumumsstandarden og har bestått språktesten.

-Rundt 60 prosent av tolkene som er registrert er på ett av de tre øverste nivåene, sier Myran.

Har etiske retningslinjer

Hun mener det å bruke kvalifiserte tolker er nødvendig for å oppfylle folks rettigheter.

-Alle som bor i Norge, uavhengig av hvor de kommer fra og hvilket språk de snakker, skal ha like god tilgang på offentlige tjenester, understreker hun.

Tolkene har egne etiske retningslinjer, som også den som bestiller tolken bør kjenne til.

-Det styrker samarbeidet med tolken å sette seg inn i hvilke etiske retningslinjer dennne skal jobber etter. Kjenner man retningslinjene blir det også lettere å skille mellom en profesjonell og en uprofesjonell tolk, sier Myran.

Ditt ansvar

Hun påpeker at det ikke bare er den som ikke snakker norsk, men også den som skal yte tjenesten, som har behov for tolk.

-Det er nødvendig for å kunne yte gode tjenester å vite at man har en tolk som holder høy nok kvalitet, sier hun.

I pasientrettighetsloven står det at "Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn".

-Loven sier at det er du som helsepersonell som er ansvarlig for å vurdere behovet for tolk, sier Myran.

Eget tolkeutvalg

Regjeringen har nedsatt et tolkeutvalg, som jobber med hvordan tolketjenestene kan styrkes.

-Det er godt å vite at myndighetene har tatt tak i hele feltet. Det er behov for en bedre organisering av tolketjenestene, mener Myran.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen