Endret: 07. oktober 2015
IMG_4950

FLYKTNINGERS PSYKISKE HELSE: Kommunene håndterer flyktningehelsen forskjellig, sier psykologene fra Regionalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress. F.v. Marie-Christine Merametdijan, Nidal Shreed Mohammed Alkahlout og Patrick O’Loughlin. (FOTO: Ragnhild Krogvig Karlsen/NAPHA)

Støtter flyktningarbeidet i kommunene

Støtter flyktningarbeidet i kommunene

-Potensielt traumatiske hendelser fra bakgrunnen i hjemlandet er ikke nødvendigvis viktigste faktor for flyktningers psykiske helse. Det som skjer etter at de er kommet til Norge spiller også en stor rolle, sier flyktningeteamet fra RVTS Vest. I dag holdt de foredrag i Bergen.

-Om dere har asylmottak i kommunen er det nok til at vi kan ha et møte. Det er vår jobb å støtte dere i arbeidet med flyktningeproblematikk, sier voksenpsykolog Marie-Christine Merametdijan, barnepsykolog Patrick O’Loughlin og sosiolog Nidal Shreed Mohammed Alkahlout.

30.april holdt de tre representantene fra RVTS Vests flyktningeteam foredrag på NAPHAs regionale samling i Bergen for psykologer i kommunene:

I møte med flyktninger

-I arbeidet kan vi alle ha nytte av å snu litt på måten vi tenker på. Det gjelder både i det direkte arbeidet med flyktningers psykiske helse og i formidlingsarbeid til andre fagfolk, sier Patrick O’Loughlin til psykologene på samlingen.

Nidal Shreed Mohammed Alkahlout, som selv er fra Palestina, minner om at det er forskjell på å være første- og andre generasjonsinnvandrer.

-Andregenerasjons innvandrere er ikke flyktninger, og kan oppleve det som vondt å bli behandlet som det når de kanskje først og fremst opplever seg selv som norske, sier Alkahlout.

Hva gir hjemmefølelse

Patrick O’Loughlin er opptatt av at vi må forstå den enkeltes bakgrunn litt dypere, og bruker bilder for å illustrere og vekke assosiasjoner. Et fullt lasteplan, bugnende frukt på et marked og barn gående til fots på vei til skolen.

-Mange flyktninger fra afrikanske land ville føle seg hjemme her. Hva savner de i Norge? Det kan være ferske matvarer, luktene og varmen.

Savn forteller mye om hvem vi er og hva som er viktig for oss.

-Det kan være et dypt savn etter å være i kontakt med sitt miljø. Det er vondt ikke å komme i kontakt med noen i Norge, sier O'Loughlin.

Motstand mot asylmottak

Han ser at mange kommuner sliter: Det bygges opp motstand mot asylmottakene. Alle som arbeider med eller kommer i kontakt med flyktninger og asylsøkere i det offentlige tjenesteapparat/frivillige hjelpetiltak merker disse spenningene.

Men, hvordan løse opp konfliktene?

-Et tenkt eksempel er Odda, som har en stolt historie fra 2. verdenskrig. Fortsatt finnes det noen som har opplevd krig der. Kanskje kunne vi møte noe av skepsisen ved å la folk som har noen typer felles erfaringer, det vil si krigsopplevelser i sin bakgrunn, møtes, sier Patrick O’Loughlin.

-Se etter likheter!

Vi bør altså se etter likheter og fellesnevnere i større grad.

-I Zambia er det viktig å kunne si hvor du opprinnelig kommer fra, hvor dine besteforeldre vokste opp. Er ikke slekt og tilhørighet også et vanlig samtaleemne her hos oss? spør O’Loughlin.

Han viser også til et lite eksempel fra et møte med helsearbeidere i Nordfjordeid.

-Da jeg viste et bilde av afghanske barn som vokser opp like ved en søppelplass, understreket dette hvor forskjellig situasjonen var sett i forhold til i Nordfjordeid, sier han.

Men, da han trakk frem et annet bilde av gutter til hest i fjellandskap, vekket det motsatte assosiasjoner!

-Gjenkjennelse. De bratte fjellene som reiser seg over en gresslette. Hestehold er til og med populært begge steder, sier O’Loughlin.  

Building block effect

Hva mener vi med at en person er traumatisert? Hvor mange risikerer å utvikle posttraumatiske plager etter ulike typer hendelser? Dette kom Marie-Christine Merametdijan inn på.

Bare 5-10 % utvikler plager etter naturkatastrofer. Å være soldat i krig er verre. 15-35 % utvikler plager. Torturofre har størst risiko, men 50 % av dem klarer seg godt.

-I alle tilfellene er det altså snakk om potensielt traumatiske hendelser. Men, har du opplevd noe av dette, kan du være mer utsatt ved vonde hendelser senere. Vi snakker om en «building block effect», sier Marie-Christine Merametdijan.

Resiliens

De samme hendelsene vil slå ut forskjellig på forskjellige personer.

-Vi snakker om resiliens. Mange barn klarer seg for eksempel bra gjennom en del potensielt traumatiske hendelser, blant annet fordi de har hatt foreldre rundt seg som har tatt vare på dem, sier Merametdijan.

Bak panser og rustning

De mest sårbare er de enslige mindreårige asylsøkerne.

-Mange enslig mindreårige asylsøkere føler at de kun har seg selv å stole på, og har bygget opp en «rustning» som beskyttelse. Det kan være enormt utfordrende å arbeide med dem, sier O’Loughlin.

Vanskelig å vurdere

Det kan være vanskelig å vurdere hvem som er så plaget av psykiske vansker at de trenger noe mer enn resiliensfremmende tiltak.

-Det er ofte behov for både behandling/helseoppfølging og styrking av resiliens, sier Marie-Christine Merametdijan.

Ikke bare traumer

Psykisk helse hos flyktninger handler ikke bare om traumer. Dette er viktig å huske. Det som påvirker vår psykiske helse ender seg over tid.

-I begynnelsen kan det være det som har skjedd i hjemlandet, altså bakgrunnen (premigrasjonsfaktorene), som påvirker helsen mest. Senere kan det være forhold i vertslandet som har størst betydning (postmigrasjonsfaktorene), sier Patrick O’Loughlin.

Arbeidsløshet verst

I følge The Oslo Health Study kan postmigrasjonsfaktorer, altså det som skjer etter innvandringen til Norge, være langt viktigere årsak til psykiske problemer for mange. Det forteller Marie-Christine Merametdijan.

-Arbeidsløshet ser ut til å være verste årsak, sier hun.

Hvordan arbeider kommunen?

-Det er store variasjoner mellom kommunene når det gjelder arbeidet med flyktninger, sier Merametdijan.

Her er en sjekkliste:

  • Blir flyktningers helse prioritert? Er det nok stillinger?
  • Erfaring: Mange nye eller veteraner på feltet?
  • Formell kompetanse eller realkompetanse?  
  • En ildsjel eller mange interesserte?
  • Kjennskap til brukernes rettigheter til helsetjenester?
  • Samarbeid mellom etater/enheter? Fast forum?
  • Satsing på forebyggende arbeid?
  • Holdninger?!

Les mer fra serien foredrag for psykologer i kommunene om innvandrehelse:

PSYKOLOGSAMLING I BERGEN

29.-30. mai, arrangerer NAPHA den tredje av i alt fem regionale samlinger våren 2014, for psykologer ansatt i kommunene på midler fra Helsedirektoratet. Denne gangen i Bergen.

  • Hensikten er både å rekruttere flere psykologer i kommunene, og å styrke dem i denne rollen gjennom utveksling av erfaringer.

Les mer på kunnskapsbasen Psykiskhelsearbeids temaside Psykologer i kommunene

Flyktningeteamet ved RVTS Vest

RVTS Vests flyktningeteam består av psykologspesialister og andre med lang erfaring fra arbeid med flyktningeproblematikk.

Slik kan du bruke RVTS Vests flyktningeteam:

  • Inviter oss til ditt arbeidssted for undervisning i tema hvor dere trenger mer kunnskap
  • Ta kontakt i enkeltsaker ved behov for veiledning/konsultasjon
  • Inviter oss med på flerfaglige samarbeidsmøter
  • Få hjelp og støtte til etablering av flerfaglig samarbeid og gode rutiner
  • Lav terskel for å ta kontakt!

Les mer om Regionale ressussentre om vold og traumatisk stress (RVTS).  

Kommenter:

Mer om

nyheter flyktninger asylsøkere minoriteter kompetansesenter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen