Endret: 09. mai 2014
sorgsak1
ERFAREN SORGARBEIDER: -Barn går gjerne inn og ut av sorgen. Det er en sunn måte å sørge på, sier Eva Bratland Ramberg.

-Hvem skal smøre nistematen min, når mamma blir borte?

-Hvem skal smøre nistematen min, når mamma blir borte?

-Det er lettere å snakke med barn om sorg enn med voksne. Barna er ofte åpne og rett frem, mens mange voksne lukker seg.

Det sier Eva Bratland Ramberg, som nylig var med og arrangerte et seminar i Stavanger om hvordan man kan møte mennesker i sorg.

-Når en familie opplever sorg, vil man ofte se et endret samspill og økt konfliktnivå. Kanskje er foreldrene så inne i sin egen sorg, at de «glemmer» barnets. Dette er utfordringer helsepersonell kan ta tak i, sier Ramberg.

-Ubearbeidet sorg kan gi sykdom

Hun er spesialsykepleier i onkologi, og har bakgrunn som kreftkoordinator i kommunehelsetjeneste, kreftsykepleier på sykehus og lærer på høyskole. Ramberg slår fast at det er vanskelig å snakke om sorg.

-Men ved å tore å gjøre det, kan vi forebygge mye. Ubearbeidet sorg kan gi sykdom, slår hun fast.

Mange kommuner har nå ansatt kreftkoordinatorer, gjennom Kreftforeningen. Les mer om tiltaket her.

Å skape det gode møtet

Forskningen har ikke noe svar på hva som er den beste måten å sørge på, forteller Ramberg. Folk er forskjellige og har ulike behov.

-Når man møter mennesker i sorg, er det viktig å ha kunnskap om at folk er ulike. Du må se dem og vise genuin interesse. La dem forstå at du er der for å høre på dem, ikke for å korrigere, sier Ramberg.

Som kom med flere case på seminaret, som illustrerte at det ikke alltid er den opplagte løsningen som er den rette når man møter mennesker i en sorgsituasjon.

Droppet skolen for å være sammen med mamma

En 17-årig gutt hadde en mor som snart skulle dø. Han valgte å droppe ut av skolen for å være sammen med henne det siste året. Skolen og personer i hjelpeapparatet rundt reagerte sterkt på at gutten droppet ut, men han var helt klar på at han ville være hjemme hos moren.

-Jeg valgte å lytte og signaliserte respekt for avgjørelsen. Nå vet vi at det gikk bra med ham. Avgjørelsen var riktig, selv om mange utenforstående syntes den var gal, sier Ramberg.

Ønsket ikke å ta farvel

En mann i 50-åra hadde brått blitt kreftsyk og fått beskjed om at han ikke hadde lenge igjen. Søsteren hans var på vei til sykehuset for å ta farvel. Da mannen fikk vite det, sa han at hun ikke var velkommen.

-Jeg valgte å spørre en gang til, og han svarte på samme måte. Søsteren ankom sykehuset, men slapp ikke inn på rommet. Mannen døde bitter og svært lite fornøyd. Men han fikk bestemme til det siste. Konflikten bak vet vi ingenting om, uansett er det er riktig å akseptere pasientens valg, sier Ramberg.

Far snekret mens mor lå døende

En gang fikk hun en bekymret melding fra hjelpeapparatet rundt en familie med en mor i trettiåra i terminal fase av kreft. Hun lå på stua hjemme, natt og dag. Bekymringen gikk ut på at faren i huset snekret, konstant, mens parets treåring svinset rundt i stua bleieløs.

-Dette kunne umulig være bra, var temaet, og jeg gikk inn i familien med bange anelser. Der inne møtte jeg den varmeste familien du kan tenke deg. De hadde lenge drømt om å få til denne terrassen, og moren hadde brukt mye tid på å planlegge. Nå var hennes store ønske å få se den før hun døde. Mens barnet deres fløy rundt og skapte liv og røre rundt faren som snekret, og moren som lå i senga.

Ikke stopp gråten

På spørsmål om hvordan man kan skape det gode møtet med mennesker i sorg, svarer Ramberg at det viktigste er å støtte.

-Vet du ikke hva de trenger, spør. Men unngå å være for offensiv. Hold heller igjen og la den andre få snakke. Er det vanskelig å få det til over et møtebord, gå ut. Det åpner gjerne opp for en samtale, sier Ramberg.

Og slår fast at du også må være ærlig:

- Sier du til et menneske at du bryr deg, må du bry deg. Mange sørgende sier for øvrig at folk holder avstand. Det kan være fordi man ikke vet hva man skal si, eller gjøre om vedkommende begynner å gråte. Husk at gråt ikke er farlig. Det lindrer. Det er bedre å la vedkommende gråte ut enn å stoppe gråten. Veldig mange pårørende holder mye igjen, sier Ramberg.

Gråter under dyna om kvelden

Hun forteller at barn ofte går inn og ut av sorgen.

-Det er en sunn måte å sørge på. Man skal ikke ha dårlig samvittighet om man også kan være glad. Det er ofte lettere å snakke med barn om sorg, fordi de er mer konkrete enn voksne. De har ikke rammene vi voksne gjerne har, og bringer gjerne selv helt konkrete temaer på bane, sier Ramberg.

Men en del barn sliter med sorg, og blir ikke sett.

-På skolen kan man oppdage dem ved at de virker slitne. Gutter reagerer oftere med utagering enn jenter. Mange ligger under dyna og gråter stille om kvelden. Det er viktig at ansatte i skoler og barnehager er obs på barna de har rundt seg, slår Ramberg fast.

Å skape håp

Håp er viktig i en sorgprosess, og for å fremme dette er det viktig å anerkjenne bekymringer, mener sykepleieren.

-Få den man møter til å føle seg verdsatt. Og la ham fortelle; få frem livshistorien. Det skaper mening, slår Ramberg fast. Seminaret var rettet mot sorgarbeid i forhold til barn, unge og voksne. Deltakere var blant annet psykiatriske sykepleiere, barnehage- og skoleansatte, kreftkoordinatorer, prester og diakoner.

Eva Bratland Ramberg driver Bratland helsekompetanse. Hun arrangerte seminaret sammen med Kjetil Ramberg fra Motiva.

 Les mer om barn og unge på NAPHAs temaside her.

Sorg
  • Sorg er i utgangspunktet en normal reaksjon på tap.
  • Den enkeltes sorgprosess vil være like forskjellig som vi mennesker, og følger ikke noe strømlinjeformet mønster.
  • For de fleste vil sorgen gradvis endre intensitet og innhold slik at de vil bli i stand til å gå videre i livet, mens noen vil oppleve det vi kaller komplisert sorg.

Kilde: Senter for krisepsykologi

Barns behov ved sorg:
  • Åpenhet
  • Ærlig og konkret kommunikasjon, informasjon, støtte og råd
  • Oversikt
  • Å opprettholde relasjoner
  • Forutsigbarhet
  • Normalitet
  • Lek. Det reduserer spenning
  • Hjelp til å utrykke seg
  • Å bli sett
  • Å trygge framtiden
  • Sykdomsfrie soner

Kilde: Eva Bratland Ramberg

DELTAKER: Karen Lise Undheim er psykiatrisk sykepleier i Bjerkreim kommune. -Et nyttig kurs som har gitt meg bekreftelse på at jeg jobber riktig, sier Undheim.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen