ACT- teamene i Norge har til nå vært et samarbeid mellom tre parter: Stat, kommune og helseforetak. Hva skjer når tre skal bli til to?
Vil alle ACT-teamene vi har i Norge i dag fremdeles eksistere da? Helsedirektoratet har skutt inn stimuleringsmidler til 18 ACT-team i Norge så langt, 13 av dem har vært i drift i flere år.
Men tanken har aldri vært at de skal finansiere ACT-teamene på sikt.
Kommunene har ifølge ROP-retningslinjene ansvar for å yte ambulante tjenester til personer som ikke kan nyttiggjøre seg de ordinære tjenestene. Erfaringer med ACT- team i utlandet er gode, og man ønsker å prøve det i Norge også. For å realisere det har Helsedirektoratet spyttet inn tilskuddsmidler.
Gaute Strand, rådgiver i NAPHA, peker på at dette er bra, men at det samtidig kan by på utfordringer.
-For de enkelte teamene kan det bli lett å gjøre seg avhengig av midler utenfra. Dermed kan det bli trøblete når man kommer i den situasjon at man skal finansiere det selv, sier Strand.
NAPHA tar turen til ACT-teamet i Tromsø for å høre hvordan de ser på fremtiden. Når NAPHA er der, har teamet nylig vunnet en samhandlingspris.
Heder og godord til tross; teamet lever på usikker grunn. De ansatte har hatt midlertidige stillinger i nesten fem år nå. Ennå har de ikke hørt noe om hva som vil skje i 2015.
-Vi tror vi vil bestå, har en god følelse. Myndighetene har jo sagt at det skal prioriteres å skape gode tilbud for denne brukergruppen. Men vi vet ikke noe sikkert, sier leder i teamet, Tove Hansen.
I bilen, på vei over Tromsø- brua: NAPHA er på vei ut til «Eva», sammen med Lisa Eidsmo, psykiatrisk sykepleier ansatt ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Thomas Jakobsen, vernepleier fra kommunen.
- «Eva» hadde levd isolert i mange år. En bekymret fastlege tok kontakt med oss. Vi begynte å oppsøke henne for å finne ut mer om "Eva". Vi banket på døra hennes, tålmodig. Dag etter dag, uke etter uke, forteller Thomas.
Det gikk flere måneder før «Eva» åpnet.
-Hun ble innlagt dagen etter, og så var vi der. Leiligheten var full av søppelsekker med ting hun hadde planlagt å pakke ut da hun flyttet dit for 12 år siden. Hun hadde ikke kjøleskap. Vannet var koblet fra. Maten lå i trappa.
-Hun var redd for å gå ut. Hadde vært alene i årevis, sier Thomas.
Nå åpner hun døra, og håndhilser med et lite smil. ACT-teamet besøker «Eva»» et par ganger i uka og tar henne med ut i byen. Nordens Paris. Det er mye å se på, mye man kan gjøre.
-Jeg liker biblioteket, blir inspirert av å titte i magasiner om håndarbeid og slikt, sier «Eva», som er glad i å strikke. Hun har også skaffet seg mobil, og fått kontakt med moren igjen. Forholdet var i flere år kuttet.
Hvem vet hvordan hun hadde hatt det i dag uten ACT-teamet?
- Jeg er takknemlig for at ACT-teamet renoverte leiligheten min. Jeg har det veldig fint nå, slår «Eva» fast. Hun betalte hele renoveringen selv, men det var Thomas som holdt trådene i det praktiske. Nå er det fint og rent, med kjøleskap og innlagt vann. Og en flott utsikt over Tromsø by.
Arbeidet til ACT-teamet har ført til færre akuttinnleggelser.
-I dag ser vi at de aller fleste innleggelsene er planlagt sammen med brukeren. Dette har ført til mindre trøkk på politiet, og vi har opparbeidet et godt samarbeid med den kommunale psykiske helsetjenesten, forteller Lisa.
-Målet er å overlate ansvaret for brukerne til kommunen etter hvert, og vi ser ikke sjelden at vi lykkes med å trekke oss ut, slår hun fast. Teamet påpeker at det handler om å fortsette å hjelpe en gruppe som ofte ellers forsvinner, fordi de er for dårlige til å nyttiggjøre seg av kommunens vanlige hjelpetilbud.
- Vi kan ikke bare trekke oss ut nå!
-Men er det veldig dyrt å drifte dere?
-Noen sier det, men i et folkehelseperspektiv vet vi ikke hvor dyre vi egentlig er. Vi avlaster også pårørende, som ofte er veldig slitne. Bare det er kostnadsbesparende, påpeker ACT-teamet.
NAPHA banker på døra til Trude Boldermo, enhetsleder for rus- og psykiatritjenesten i Tromsø kommune, for å høre hva hun tror om fremtiden for teamet.
- Om Helsedirektoratet ikke kommer med midler lenger, er Tromsø kommune innstilt på å ta kostnadene med teamets kommunale del. Det ligger som forslag på økonomiplanen. Kostnadene er verdt å ta, fordi det gjelder en brukergruppe man ellers ikke når, sier Boldermo.
Kommunestyret i Tromsø skal behandle saken i medio desember.
Også Siren Hoven, avdelingsleder for Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn ved UNN og medlem i teamets styringsgruppe, kommer med positive signaler.
- Sykehuset er innstilt på å videreføre teamet. Det blir en utfordring dersom den eksterne finansieringen skulle opphøre, og det er ennå ikke avklart hvordan det blir, men vårt ønske er å få til en videre drift, slår hun fast.
FOU-avdelingen i Divisjon psykisk helsevern ved Akershus Universitetssykehus og Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykiske lidelser evaluerer ACT- team i Norge.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
