Endret: 09. april 2019
Kari Bøckmann, Mona Nielsen og Inger Hagen

TAR TAK FOR PÅRØRENDE: Psykologspesialist Kari Bøckmann (lengst t.v.), kommunepsykolog i Oslo Mona Nielsen og leder for PIO-senteret Inger Hagen. FOTO: Gretha Evensen.

Million-gave motiverer til pårørendearbeid

Million-gave motiverer til pårørendearbeid

En million donerte kroner har fått bydeler i Oslo til å søke PIO-senteret om midler for å starte tilbud til pårørende av personer som sliter psykisk.

-Det var en av grunnleggerne av LPP, en 90 år gammel mann, som ga oss disse midlene i fjor høst. Da vi fikk pengene foreslo vi å lage en tilskuddsordning til bydelene, slik at de kunne søke støtte til å styrke sitt pårørendearbeid, sier leder av PIO-senteret i Oslo, Inger Hagen.

Sju søknader

Etter at midlene ble lyst ut ved starten av året har senteret fått inn sju søknader fra seks bydeler.

-Det et er snakk om alt fra kurs i belastningsmestring for pårørende, nettverkssatsing i bo- og omsorgsbolig, å jobbe med personalets holdninger overfor pårørende, og å hjelpe foreldre som strever med vansker i eget liv til å bli mer oppmerksomme på hva barna deres trenger, forteller Hagen.

Kurs og verktøykasse

Hun mener at det i Oslo lenge har gått trått med tjenestenes arbeid overfor pårørende til personer som sliter psykisk. Nå ser hun imidlertid lysere på fremtiden.

-Vi gir fra våre private midler til bydelene slik at de skal komme i gang med sitt pårørendearbeid. Dette skjer samtidig med at vi går ut sammen med Helseetaten i Oslo kommune, og lager et kurs og en verktøykasse rettet mot å styrke pårørendearbeidet i bydelene. Dette er to ting som samvirker positivt, mener Hagen.

-En super strategi

Nylig var bydeler i Oslo som vil styrke sitt pårørendearbeid samlet hos PIO-senteret. Bydel St. Hanshaugen ønsker å motivere alle ansatte i enhet psykisk helse og rus til å prioritere pårørende i sitt ordinære arbeid, ved at alle ansatte deltar på et to-dagers kurs om pårørendearbeid. Leder Virginia Rajesan mener at felles opplæring vil bidra til at ansatte ser pårørende i alt de gjør.

-Alle skal jobbe litt med pårørende, mens noen gjør mer, sier hun.

Kari Bøckmann, psykolog ved Nordlandssykehuset og sentralt medlem av prosjetkgruppa i PIO-senteret, kommenterer Rajesans plan:

-Det er en super strategi at alle skal jobbe med minst en familie eller pårørende, mener Bøckmann.

Trenger lavere terskel

Bydel Alna er gjennom samarbeidet med PIO-senteret og Oslo kommune blitt inspirert til å gjøre en kartlegging av pårørendearbeidet i bydelen. Leder av Fagteam psykisk helsearbeid i bydelen, Hilde Jensvoll, forteller at en femtedel av kontaktene deres er pårørende til de 250-300 brukerne de tilbyr tjenester. Hjemmebesøk, ansvarsgrupper, samtaler, veiledning og telefonsamtaler er eksempler på tilnærminger overfor pårørende.

Hun opplyser også at Kurs i belastningsmestring (KIB-kurs), samt Nettverksmøter etter modell av Jakko Seikkula, er tilbud under utvikling i bydelen. En av utfordringene er at bydelen ikke har lavterskeltilbud knyttet til målgruppen, kommenterer Jensvoll.

-Hos oss må pårørende søke om å få samtale om de opplever situasjonen så belastende for egen del at de trenger hjelp, sier hun.

Henny Telvik i bydel Vestre Aker har et ønske:

-Vi må tilbake til da det var bare å ta en telefon, så kunne man få hjelp fra psykisk helsetjeneste, uten vedtak, mener hun.

Telviks erfaring oppsummeres slik:

-Der vi får gjort mest er når vi har fått kontakt med familien, og klarer å oppnå tillit nok til å få jobbe med hele familien.

-Det enkle som hjelper

Michael Jensen fra FACT Gamle Oslo har pårørende som spesialområde. Han forteller at teamet har en regel om at de i utgangspunktet tar kontakt med pårørende til alle brukere. Unntaket er om bruker reserverer seg helt mot det, men det er svært sjeldent.

-Det er en interessant erfaring at det er det helt enkle som hjelper. Jeg bare ringer til pårørende. Da kan det bli taust, men jeg haler ut tiden, bruker tausheten, så er vi i gang og kan snakke en time. Det handler mye om å møte folk på deres opplevelser, og å romme deres følelser, sier Jensen.

Taushetsplikten

Han mener taushetsplikten ikke er et stort hinder.

-Pårørende ønsker sjelden å snakke om noe som krever at jeg gir faktaopplysninger om bruker, noe som potensielt kunne vært i konflikt med taushetsplikten. Pårørende ønsker å snakke om seg selv, og om relasjoner, hevder Jensen.  

FACT-teamet har som mål å jobbe videre med nettverk, også blant de som ikke er pårørende i kraft av å være familie.

-Her setter taushetsplikten mer grenser, særlig for de som ikke har familie som pårørende, sier han.

Jensen mener at andre land, som Danmark og Nederland, får dette bedre til. Han lurer på om det handler om ulikt lovverk, eller ulik kultur for tolkning av lovverk.

-Det virker litt rart å gå ned i Kiwi-butikken og spørre om de vil bli med på nettverksmøte, sier Jensen.

Les relaterte artikler på napha.no:

-Det er det helt enkle som hjelper, sier Michael Jensen fra FACT Gamle Oslo.

Kommenter:

Mer om

nyheter pårørendekunnskap verktøy

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen